
24/07/2025
Jeg har nevnt tidligere at jeg er så heldig å få gå Mio- kurset hos Emelie Cajsdotter. Jeg kommer til å skrive mye mer om det etterhvert, det er veldig mye å dele fra den reisen jeg er med på der 💛
Etter forrige kurshelg fikk vi en hjemme oppgave som skulle deles med noen vi trodde kunne ha glede av det. Og jeg ønsker å dele den her med dere.
Oppgaven vi fikk var som følger:
Opplev veven tilsammen med arter i ulike sammenheng. Kliv inn. Opplev.
Hvordan finner vi veien tilbake?
Jeg vil dele med dere opplevelsen jeg hadde sammen med engen som ligger mellom dammen og huset jeg bor. Det fantes en slik glede, en total innlevelse av liv i hver eneste plante, hvert eneste strå. De fortalte hver og en, eller i hvertfall en liten del av de, om seg selv og sin egen essens/ energi.
Jeg kan dessverre ikke gjengi hva de fortalte,fordi jeg nå ikke kan huske detaljene om det, men følelsen jeg satt med var den totale gleden over livet 💚
Jeg har øvd mange ganger sammen med hestene mine. En del av meg har så klart minne/ viten om at det å være i denne tilstanden av totalt nærvær er den mest naturlige tilstanden å befinne seg i, og på samme gang er hjernen som en skygge som forsøker å holde tilbake, holde meg på et vis trygg.
Det å kunne stå der lenge nok, gi meg selv tiden, så hjernen klart å slippe kontrollen, hvor det totale lugnet får all plass i hele meg. Når alt passerer og er på en og samme gang. Når det ikke lenger finnes meg selv og andre, men bare oss.
En av øvelsene jeg fikk av koltrosten ( svart trost ) i vinter, var til hjelp i dette. Den hjalp meg å se/ oppleve at alt liv er en og samme, vi flyter i hverandre. Fysisk er vi det samme materialet, og energimessig er vi av den samme kilden. Det å kjenne hvordan alt levende fløt sammen var til hjelp når jeg nå skulle aktivt klive inn i veven.
Det å stå der blandt hestene, på bare føtter, med fugler, planter, gress, sol og regn omhverandre, og bare oppleve alt på en og samme gang. Være en del av livet, her og nå. Ingen ting å gjøre, ingen ting å være, bare oppleve. Og der, der fantes lugnet gjennom hele kroppen, igjen. En stillhet som rommer alt liv, der møtes vi, når vi våger å klive inn, bakenfor hjernens ønske om kontroll og trygghet.