27/10/2026
Jeg kjenner fÞttene som holdes mykt der jeg stÄr, vi er flere her, bÄde hester og mennesker. Det er vÄr i luften, og hestene har valgt hvilke mennesker de Þnsker Ä dele denne Þvningen med.
Vi har mÞttes fÞr, jeg og denne hesten, hun har hjulpet meg tidligere ogsÄ. NÄ stÄr vi her, ikke sÄ nÊr at vi kan nÄ hverandre fysisk, men det er ingen ting som heller kan skille oss. Jeg kjenner hele kroppen fylles av den totale kjÊrligheten jeg har for henne- hesten med en spesiell historie- kanskje har vi begge spesielle historier- men de er ikke viktige. Hvem vi er her og nÄ i dette mÞte er alt som betyr noe. Vi ser hverandre. I kjÊrligheten jeg opplever for henne- mÞtes jeg av en bÞlge av den samme kjÊrligheten tilbake fra henne.
Vi stÄr slik en lang stund- i vissheten om at nÄ, her og nÄ, er kjÊrligheten vi deler hvem vi er.
Her er vi Ăžnsket- her er vi elsket- ingen kan noen gang endre pĂ„ det. Vi behĂžver ikke fortjener dette- det er den sterkeste og mest naturlige tilstanden av sannhet vi nĂ„ befinner oss i đ