Hawk Horsemanship

03/02/2026

Billig hesteutstyr?

Vi sjekker hvor rimelig vi kan lage eller kjøpe hesteutstyret vi bruker

02/02/2026

19/01/2026

Kan vi slutte å snakke om flokkledere? Det er 2026, ikke 1920.

La oss være ærlige: å prate om «lederskap» hos hester i dag er som å påstå at jorda er flat. Det er pinlig, utdatert og skaper mer forvirring enn forståelse.

Og bare for å gjøre det ekstra tydelig:
Hele ideen om hierarki hos dyr kom ikke engang fra hester. Den kom fra burhøns.

Ja, du leste riktig: burhøns!

Tidlig på 1900-tallet studerte den norske zoologen Thorleif Schjelderup-Ebbe tamhøner og beskrev det som ble til «pecking order». Men så tok etologene den samme tankegangen og dyttet den inn i teorier om pattedyr. Helt ukritisk. Og der ble den værende, lenge etter at forskningen hadde parkert hele greia.

Denne modellen ble debunket for flere tiår siden. Likevel lever den videre i stallpraten.

Og nå må vi ta et oppgjør med det fordi det er ren idioti å snakke om flokkledere når vi snakker om hester.

Hester lever i relasjonsnettverk og ikke hierarkier. De bytter roller avhengig av situasjonen. Det er ingen sjef, og det finnes ingen pyramide. Det er ikke slik hesters hjerne fungerer. De mangler de nevrologiske forutsetningene som kreves for abstrakte konsepter som makt og lederskap.

I naturen ser vi nesten aldri fysiske konfrontasjoner blant hester. Kamp skjer nesten kun mellom hingster som forsvarer territorium eller harem og det utgjør en forsvinnende liten del av hesters liv. Det er vi mennesker som skaper de forholdene som gjør slåssing vanlig. For lite plass. For få ressurser. For vanskelig å komme unna. Hester som vokser opp i slike miljøer kan bli lært opp til å leve i konstant beredskap fordi de aldri får mulighet til å løse ting på den måten naturen har utstyrt dem for. Når folk peker på «dominans» i slike situasjoner peker de egentlig på menneskeskapte problemer og ikke naturlig atferd.

Lederskapsteorien er antropomorfisme forkledd som biologi.
Ingen moderne forskningsfelt støtter teorien. Ikke etologi. Ikke nevrovitenskap. Ikke læringsteori. Det finnes ikke en eneste protokoll som bruker «lederskap» som forklaring på hesteatferd.

Teorien lever kun fordi hestefolk henger fast i gamle myter. Ikke fordi den fungerer. Ikke fordi den stemmer. Kun fordi «sånn har vi alltid sagt».

Når du forstår nervesystemet, skjønner du hvor absurd teorien er. Du trenger ikke bli nevrolog for å forstå det, men alle kan lære seg essensen. Og hvis du vil lære essensen, forklart på norsk, med moderne vitenskap og praktiske eksempler, så er det akkurat dette vi lærer bort i medlemskapet vårt. Her finner du de mest avanserte teorivideoene laget i Norge for hestefolk. Videoer som faktisk hjelper folk å forstå hesten sin og ikke viderefører en høneteori fra 1920.

Hvis du vil ta hesten på alvor, er det på tide å legge flokkleder-myten i bakken.

Den gang den ble laget trodde man at høner var en god modell for pattedyr. Det er de ikke.

Vi vet bedre nå.

La oss begynne å trene som om vi faktisk gjør det.

18/01/2026

Forstår hesten signalet isolert?

17/01/2026

Trening uten lederskap

16/01/2026

Hestevelferd er i vinden for tiden, og det er i utgangspunktet bra. Likevel handler mye av det som diskuteres mer om menneskelige følelser enn om hestens faktiske biologi. Vi ser en økende heksejakt der folk blir oppfordret til å «ta» andre hestefolk, og selv om intensjonene er gode, treffer resultatet ofte helt feil. Hesten trenger ikke å bli tolket som et menneske, den trenger at vi forstår nervesystemet den faktisk har.

Etter over 20 år med å reise rundt og hjelpe hester og mennesker, har jeg sett det samme igjen og igjen. De aller fleste vil hesten vel, og det som mangler er kunnskapen som gjør det mulig å forstå hvordan en hjerne uten menneskelig tenkning faktisk fungerer. De fleste tilfeller av dårlig hestevelferd bunner i denne mangelen på forståelse, ikke i ondskap.

Jeg husker ei jente på et kurs som hadde en hest full av sporemerker. Hun var utslitt etter lang tid med å bli fryst ut på stallen, og hun hadde til slutt brukt sporer fordi hun ikke visste hva annet hun skulle gjøre. Hun sto og gråt foran alle da hun fortalte at hun hadde prøvd alt og ikke forsto hvordan hun skulle få hesten til å gå frem. Det jeg så, var ikke en person som ville hesten vondt, men en som var blitt livredd for reaksjonene til andre mennesker.

Dette er konsekvensen av heksejakt. De som faktisk trenger hjelp, tør ikke å spørre. Resultatet blir faktisk dårligere for hestene.

Et annet eksempel er et medlem som nylig ble meldt til Mattilsynet fordi hestene hennes gikk uten dekken om vinteren. De sto i tørr kulde med vinterpels, de bodde i flokk, hadde tilgang på store områder og fikk fri tilgang på grovfôr. Biologisk sett er dette en ideell situasjon for hester som er laget for nettopp slike forhold. Likevel ble hun stemplet som dyreplager fordi noen syntes synd på hestene som sto nakne ute, og vurderingen ble gjort ut fra menneskelige følelser og ikke hestens fysiologi.

Og det er her kjernen ligger. Vi har fått en kultur der «å lytte til hesten» ofte tolkes som at hesten skal ta valg den ikke har nevrobiologiske forutsetninger for å ta. En hest velger ikke øvelser, den forhandler ikke om retning og den driver ikke taktisk vurdering. Hester responderer på stimuli ut fra hvilke dopaminbaner som finnes, eller ikke finnes, for den oppgaven vi ber om. Når atferden endrer seg, gir det informasjon, og når responsen uteblir, gir det også informasjon. Det betyr ikke at hesten nekter eller protesterer. Det betyr ofte at den aldri har lært hva signalet betyr, eller at den er aktivert og forsøker å finne trygghet.

Hester er byttedyr som styres av aktivering, prediksjon og behovet for trygghet. De styres ikke av menneskelige verdier, tanker eller motiver. En mild tilnærming er positiv, men den må være biologisk riktig. Det er ikke nok å være snill hvis vi samtidig tolker hesten som om den tenker som oss.

Vi hjelper ikke hester ved å skremme mennesker fra å trene dem, og vi hjelper heller ikke hester ved å gjøre folk redde for å gjøre feil. Vi hjelper dem heller ikke ved å stemple normale treningsmekanismer som vold basert på hvordan noe ser ut for menneskeøyne.

Det som faktisk hjelper hester, er at vi forstår dem slik de fungerer i virkeligheten.

Dersom du er lei av menneskelig synseri og usikker på hvem du kan stole på, så er du ikke alene. Mange sitter med den samme frustrasjonen, og den skyldes ikke mangel på vilje, men mangel på tydelig og faglig forankret kunnskap. Gjennom vårt medlemskap får du tilgang til et system som bygger på hestens biologi og læring. Du får teori, treningsprogrammer og veiledning som gjør deg trygg i valgene dine, og du slipper å gjette deg frem eller navigere i et hav av meninger. Det er laget for deg som vil forstå mer og trene på en måte som er etisk riktig fordi den er fysiologisk riktig. Hvis du ønsker et miljø som handler om kunnskap i stedet for forvirring, så er du hjertelig velkommen hos oss.

14/01/2026

De fleste treningssystemer for hest er bygget for å treffe mennesker. Alle system har en form for menneskelig appell; en psykologi som kjøper ulike typer folk.

Noen blir tiltrukket av tilnærminger som lover at hesten skal elske jobben og alltid velge den. Kanskje fordi systemet baserer seg nesten utelukkende på positiv forsterkning eller ideen om et liv helt uten ubehag. Andre finner mening i konsepter om lek, harmoni eller at man skal forstå hestens personlighetstyper slik vi forstår mennesker. Andre igjen blir trukket mot tanken om lederskap, disiplin eller lydighet.

Fellesnevneren er enkel. Disse systemene er designet for oss. De er laget for at mennesker skal føle noe bestemt. Hesten kommer i andre rekke.

Vi gjør ikke det.

Hawk Horsemanship er ikke bygget for å bli likt av mennesker. Det er ikke laget for å gi deg en god følelse eller for å treffe en bestemt menneskelig lengsel. Systemet er kynisk i ordets faglige betydning; det er blottet for menneskelig romantisering og sentimentale ideer. Det er bygget på nevrobiologi.

Det betyr at treningen ikke tar utgangspunkt i hva mennesker synes er pent, hyggelig eller intuitivt. Den tar utgangspunkt i hvordan et hestenervesystem faktisk fungerer. Hvordan læring skjer i et dyr som lever gjennom sansning, trykkendringer, habitueringsmekanismer, aktivering og ro. Hvordan trygghet etableres fysiologisk og ikke gjennom menneskelige forestillinger om motivasjon eller relasjon.

Denne tilnærmingen er mer etisk fordi den ikke bruker menneskelig psykologi som målestokk for hva som er riktig for et dyr. Den er mer riktig fordi den gir hesten det den faktisk trenger. Ikke det vi skulle ønske at den trengte.

Når du trener med oss får du ikke et løfte om en perfekt følelse. Du får et system som fungerer for hesten, og som gir deg verktøy som gjør deg i stand til å trene trygt, presist og mildt. Et system som alltid følger klare etiske protokoller og som aldri skal skade hesten.

Vi prøver ikke å kjøpe deg med ord om magi eller mystikk. Vi prøver ikke å overbevise deg ved å spille på følelser. Vi tilbyr kun én ting; kunnskap.

For de som ønsker å lære mer om dette har vi medlemskapet vårt. Det gir tilgang til avanserte teorivideoer, treningsprogram, støtte og alt du trenger for å utvikle deg. Hvis du er ute etter sannhet og presisjon mer enn historier og filosofi kommer du selv til å se verdien.

Hvis målet ditt er å gjøre det som er riktig for hesten, ikke det som føles riktig for deg, så er du på rett sted.

06/01/2026

Beklager på forhånd 😳🙈
Dette gir kun mening om du har kjennskap til travsporten 😅

03/01/2026

Vi har møtt mange rare hestefolk opp igjennom 😂🙈

03/01/2026

Mange ser ut til å tro at horsemanship er noe naturlig og alltid mykt, eller at det er en egen gren med et bestemt uttrykk.

Horsemanship kommer av tre ord; horse, man og ship. Horse og man settes sammen til horseman, som betyr et menneske som holder på med hest. På norsk har vi egentlig ikke noe helt presist ord. I ordboka står det rytter, men i dagligtale sier vi ofte hestekar eller hestejente.

Den siste delen, ship, brukes i ord som friendship, og beskriver det som oppstår mellom individer. En tilstand, et forhold, noe som blir til gjennom samhandling. Horsemanship betyr derfor ikke en metode eller en stil, men det som skapes når hest og menneske er sammen. Det kan gjøres godt eller dårlig, bevisst eller ubevisst, men det skjer alltid når hest og menneske er involvert.

Hestemiljøet kan til tider oppleves som et sted der mange er mer opptatt av å ta hverandre enn av å forstå hverandre. Alt som vises offentlig, blir raskt møtt med forklaringer på hvorfor det er feil, og ofte med stor sikkerhet.

Jeg har brukt mange år på å jobbe med svært ulike hester og mennesker, og jeg sitter med en erfaring som gjør meg trygg på én ting; dette fungerer. Ikke fordi det er «min» metode, men fordi den bygger på hvordan hestens nervesystem faktisk lærer og regulerer seg. Jeg har ingen lojalitet til metoder for metodens skyld. Den dagen jeg finner noe som fungerer bedre, bytter jeg. Det har jeg alltid gjort.

Etter mange år med arbeid med svært ulike hester og mennesker har vi lært at det fysiologiske påvirker uttrykket i alle retninger. Symptomer er først og fremst informasjon. Trening skal aldri presses gjennom, selv ikke når man antar at hesten er frisk. Trening skal alltid presenteres på et nivå hvor mestring er sannsynlig, og justeres når det trengs.

Vi driver ikke med klassisk dominans, hierarki eller lederskapsteori slik det ofte forstås i hesteverden. Vi er opptatt av hvordan hestens nervesystem fungerer, hvordan læring faktisk skjer, og hvilke rammer som gir trygg og varig utvikling. Det handler ikke om å ta kontroll, men om å forstå hvilke signaler som gir mening for hesten. Mye kan sikkert se skummelt ut ved første øyekast. Som regel handler det ikke om hardhet, men om at detaljene og nyansene i helheten ikke er synlige uten den underliggende forståelsen.

Vår horsemanship er en nevrobiologisk tilnærming. Den er ikke ment for å vinne diskusjoner, men for å fungere for hesten.

- Hawk

Ønsker du å lære mer om hva vi faktisk underviser i, ligger det meste tilgjengelig i medlemskapet vårt. Det er ingen binding, og det er fullt mulig å teste én måned for å se om dette er noe som gir mening for deg og hesten din. Link i kommentarfeltet.

30/12/2025

«Det er ikke greit å slå en hest.»

Jeg hører denne setningen ofte. Den høres riktig ut. Den føles riktig.

Men, faglig sett er den for enkel.

Dette innlegget handler ikke om å forsvare det å slå hester. Det handler heller ikke om å oppfordre til hardhendt trening. Det handler om å rydde i begreper, fordi uklare moralske slagord ofte gjør mer skade enn nytte for hesten.

Mange vil si:
«Det går an å trene hester mye mildere enn dette.»
«Det finnes bedre måter.»
«Jeg har aldri trengt å slå en hest for å få til noe.»
«Slike metoder burde være unødvendige i 2025.»

Og det kan alt sammen være sant. For noen hester. I noen situasjoner. Med noen ferdigheter.

Men, disse utsagnene sier fortsatt ingenting om hva som faktisk er etisk korrekt trening.

For etikk i hestetrening avgjøres ikke av hvor voldsomt noe ser ut, men av hvordan det oppleves av hesten.

Hva er egentlig voldsomt?

Et raskt, presist fysisk signal som opphører umiddelbart ved korrekt respons?

Eller konstante trykk, jenstenger i munnen, dunking med sjenkler eller hjelpere som aldri slipper, men som ser rolige ut utenfra?

Alt dette kan være mildt. Alt dette kan også være belastende. Forskjellen ligger ikke i formen, men i funksjonen.

Fra et nevrobiologisk perspektiv er det ikke typen stimulus som er avgjørende, men:
• om hesten forstår hva som forventes
• om signalene er tydelige og konsistente
• om styrkegraden er tilpasset individet
• om hesten har en reell utvei gjennom korrekt respons

Langvarig, uforståelig påvirkning uten utvei er langt mer belastende for nervesystemet enn kort, tydelig stimulus med korrekt timing og umiddelbart opphør.

Dette er grunnen til at diskusjonen om «å slå eller ikke slå» ofte bommer. Den tar utgangspunkt i menneskelig moral og menneskelige assosiasjoner, ikke i hvordan hester faktisk lærer.

Hester er ikke små mennesker. De resonerer ikke. De forhandler ikke. De forstår ikke intensjoner. De lærer gjennom erfaring, sammenheng og konsekvens.

Å ta vare på en hest er å ta på seg et ansvar for å gi den et liv den ikke er rustet til å regulere selv. Det ansvaret ligger hos oss, enten vi liker det eller ikke.

Derfor må vi tåle å stille de vanskelige spørsmålene.

Ikke for å peke finger.

Ikke for å forsvare hardhet.

Men, for å bli bedre for hesten.

Etikk i hestetrening handler ikke om å fremstå mild.

Den handler om å være forståelig, rettferdig og forutsigbar.

Disse refleksjonene kommer fra en som selv har erfart vold, og som derfor vet at det ikke er det fysiske i seg selv som er mest skadelig, men urettferdighet, uforutsigbarhet og manglende utvei.

Og med disse tankene vil vi ønske alle et godt nytt år; forhåpentligvis et mer etisk år for hesten. Et år forankret i kunnskap, ansvar og vilje til å se hesten for det den faktisk er.

Med vennlig hilsen
Hawk Christensen
Hawk Horsemanship Teamet

Hawk Christensen - Love and Hate Music video by Hawk Christensen performing 'Love and Hate'. ©: 2012 Hawk ChristensenProduced by: SakteFilm FULL CREDITS: sak...