24/11/2024
Denne uka har vi tatt farvel med den eldste kårkaillen vår. Oldefarfar Alfred. Han ble hele 99 år gammel. Oldefar som «alltid» har bodd på gården, har gått bort. Han er med oss i minnene.
Det var oldefar som på 50-tallet kjøpte Myra gård, etter å ha vokst opp på en av nabogårdene. Her drev han og oldemor Marit jorda, og her bygde de nytt hus på slutten av 60 tallet. Det var dette huset vi, slik så veldig mange på norske gårder har gjort før oss, fikk lov å bygge på en forlengelse sånn at det ble plass til oss også. Og det er i dette huset vi har bodd, med oldefar i førsteetasjen og oss i påbygget og etasjen over. Side om side med oldefar har vi levd, med unger og griser, katt, potetåker og landbruksmaskiner, hans trekkspill og vårt lurveleven og alt for travle hverdag. Til hans glede tror vi, fordi han var så engasjert i drifta vår og hele familien sin. Og til vår store glede, fordi det er så fint å ha en oldefar som heiagjeng tett på, og fordi det føles så meningsfullt at vi har klart å reetablere åkerlapper, husdyrgjerder og liv rundt husene. Nå likner det litt mer det landbrukslandskapet som mennesker så naturlig omga seg med i mange hundre år, fram til det plutselig gikk av moten en gang mellom hans drift og vår drift.
Nå skal vi bo og drive videre uten oldefar.
Takk for samboerskapet, for musikken og landbruksfelleskapet. Takk for inspeksjonene av maskiner og avlinger. Takk for hjertelig mottak av katt og gris da det kom dyr på gården igjen. Takk for engasjementet og for muligheten vi har fått. Vi lover å passe veldig godt på Myra.
