Den nye valpen vokser til og vi pusler på med litt valpeapport og innlæring av innkalling.
Om noen få dager er Petra på plass, og da starter sesongen for fullt.
Oppholdet går mot slutten for denne trivelige irsk setter tispa som nå har vært her i fire uker.
Alt i alt er jeg godt fornøyd med utviklingen gjennom disse ukene. Hun har fått mye erfaring og gått fra å være en hund som knapt tok stand, støkket mye og raste etter rypene, til nå å være helt fast.
Med det har det også blitt mange fine fuglearbeid.
Hva jeg liker ekstra godt med denne hunden er at hun holder god kontakt, er systematisk i revieringen og tilpasser søket etter biotop.
En hund jeg tror vil gi eier mange gode jaktopplevelser om det fortsetter som dette.
Så må det nevnes at treningen har vært gjennomført med dispensasjon til fritak fra båndtvangen.
Morgenstemning fra fjellet.
Vintersesongen er godt i gang og med mye vind og vær begynner det å bli fastere og finere i fjellet.
For Petra sin del avventer vi med oppstart i fjellet til slutten av februar. Da er det igjen klart for langtur og med det en intensiv treningsperiode gjennom større deler av mars.
I mellomtiden pusler Petra og jeg på med valpeapporteringen, og hun har nå blitt introdusert for tørka rype for første gang. Petra er en energisk og selvsikker liten tispe, og hadde hun fått styre dette selv ville hun mest sannsynlig både tygget og spist i stykker rypa.
Av den grunn sørger jeg for at det går rolig for seg og på mine premisser hva gjelder det å holde og bære uten å tygge, samt komme inn slik jeg ber om.
Petra har blitt 3 måneder og vi har så smått startet opp med litt valpeapportering med mål om å skape en liten motivasjon for å apportere.
Det nærmer seg slutten på treningsoppholdet for pointeren Ella.
Til tross for et dårlig rypeår her i Nord-Østerdalen har treningsutbyttet vært greit.
Mange timer ute og da blir det jevnt og trutt med fugl.
Så en liten førerfeil å blande seg inn under utredningen. Hadde undertegnede klart å holde kjeft, kanskje støkken kunne blitt til en stand, men sånt lærer man av.
Høstsesongen er i gang og det blir lange dager ute i fjellet.
Treningsgjestene står i fokus, men egne hunder får også noen lufteturer.
Deriblant Kaika, som nå har blitt voksen. Han gjør som han skal og er dermed veldig behagelig å ha med ut i fjellet.
Eukanuba Norge
Den lille valpen har passert 4 måneder og vi har nå så smått startet opp med litt enkel apporttrening tilpasset hennes unge alder. Noen få repetisjoner et par ganger i uka.
Målet er først og fremst å skape en liten motivasjon for det å apportere. Lystbetont, men noe krav er involvert, som at hun må holde og bære skikkelig, samt komme rett inn og avlevere ordentlig.
Eukanuba Norge
En ny valp har ankommet, og denne fine lille tispa på litt over 3 måneder har nå funnet seg godt til rette med livet her.
Det er en god stund til hun er stor nok til å kunne flytte inn hos de andre, og i mellomtiden består livet av å sove, spise, utforske i den lille hundegården, samt få litt oppdragelse av de eldre hundene og meg.
Det eneste jeg bryr meg om nå er at hun oppdras til å bli en trygg og avbalansert hund, samt at det gjennom tilværelsen her og nevnte oppdragelse skapes en hengiven, ydmyk og naturlig oppmerksom hund.
Naturlig som i at oppmerksomheten og kontakten er noe som alltid er der og en naturlig del av hvem hunden er og hva vi er for den.
Så er det greit at hun allerede nå lærer å høre etter og å komme når hun blir bedt om det, ettersom det blir mye tid som skal tilbringes i det fri rundt om på tomta.
Men det er ikke snakk om å drive med noe systematisk trening eller dressur, bare å få noen brikker til å falle på plass hos valpen. Og når de gjør det er alt i orden og livet kan fortsette.
Eukanuba Norge
Våren er her og det går mot litt roligere tider.
For hundene i flokken er det helt fri, men en og annen treningsgjest er innom og skal jobbes med.
Deriblant en villstyring av en gordon setter på rundt året.
En veldig snill og grei hund, men som gjør litt som det passer seg og ikke er helt enkel å få kontakt med eller respons fra.
Nå har han fått leve en stund ute med flokken og fått mye læring gjennom tilværelsen der. Funnet seg godt til rette som den unghunden han er.
Lært å oppføre seg blant artsfrender, følge med, høre etter og være oppmerksom overfor både hundene og meg.
Så er det ikke nå slik at denne hunden på noen måte er «ferdig», og som eier av hunden vil man måtte følge den opp, ta vare på og bygge videre på det som er skapt.
Men mye nytt er tilført, og han har fått læring og erfaringer som fra før var helt fraværende hva gjelder hans måte å være hund på.
Og forhåpentlig skapes det noen endring som setter seg mer permanent hos han, og som gjør at andre folk også vil føle at han blir en enklere og triveligere hund og hanskes med.
Eukanuba Norge
Den unge gordon setteren som ble introdusert for flokken i februar er her fortsatt, og vi holder på jevnt og trutt.
For helt uerfarne unghunder blir treningen i fjellet en stor jobb som må skje over tid i hundens eget tempo, kontra eldre og mer erfarne hunder som allerede har rukket å komme en bit på vei i utviklingen, og som kan kjøres litt hardere hva gjelder mengde.
Men det går fremover, og nå den siste tiden har det blitt litt mer fokus på dressur.
Han kan fra før sitte på kommando, så nå har målet vært å lære han å stoppe på stemme og fløyte, samt komme på innkalling på fløyte. Det blir noen få minutter nå og da.
Denne jobben blir en relativt grei prosess når kontakten og tilknytningen fra før er på plass, samt at hunden i utgangspunktet vet å «høre etter».
En liten film som viser hvordan innlæingen av dressuren foregår.
Hundene jobbes alltid med løse i det fri og kommandoer kommer alltid når hunden minst venter det.
Ved manglende respons er det stort sett å legge press på dem med kroppen til de responderer.
For unge hunder som denne, som fra valp har lært at han kan gjøre litt som han selv vil, blir dressuren noe som må følges opp av den som senere skal ta over, og blir det fulgt opp, kommer han i voksen alder til å forbli en godt dressert hund.
Eukanuba Norge
Det har gått i ett den siste måneden, og med lengre og lengre dager blir det mye tid ute i fjellet.
For treningsgjestene har det blitt mye fin erfaring, og det er alltid kjekt å levere fra meg en hund når jeg føler at det har blitt gjort en god jobb, der hundene har fått maksimalt ut av oppholdet hva gjelder tid ute i fjellet og dertil erfaring med fugl.
Hva gjelder hundene i flokken her er de nå stort sett i rute. De er unge hunder alle sammen, og tilnærmingen til treningen blir veldig langsiktig, uten hastverk eller stress med at det er noe som skal rekkes.
Det viktigste for min del er hva det blir ut av dem som voksne.
Nå er målet først og fremst at de skal få utvikle seg til å bli så gode fuglebehandlere som mulig, så blir det mer fokus på å få de rolige til høsten, for de av dem som da er klare for det.
Sesongen er ikke over riktig enda, og nye treningsgjester skal det nå jobbes med.
Naturligvis med dispensasjon til fritak fra båndtvangen.
Eukanuba Norge
