Rinen Gård - Hundepensjonat

29/10/2026

🌧️ 𝐃𝐞𝐭 𝐟𝐢𝐧𝐧𝐞𝐬 𝐢𝐤𝐤𝐞 𝐝𝐚̊𝐫𝐥𝐢𝐠 𝐯æ𝐫. 𝐁𝐚𝐫𝐞 𝐡𝐮𝐧𝐝𝐞𝐫 𝐦𝐞𝐝 𝐬𝐯æ𝐫𝐭 𝐮𝐥𝐢𝐤𝐞 𝐦𝐞𝐧𝐢𝐧𝐠𝐞𝐫 𝐨𝐦 𝐝𝐞𝐭.

Etter mange år med leirskole har vi lært at hunder har et ganske forskjellig forhold til værmeldingen. Noen ser ut til å mene at regn er en fantastisk oppfinnelse, og at den eneste fornuftige måten å møte en skikkelig regnværsdag på, er å oppsøke den største sølepytten på hele gården. Andre står i døråpningen, kjenner tre regndråper på snuten og ser på oss som om vi har foreslått noe fullstendig urimelig.

Det fascinerende er hvor konsekvente enkelte hunder kan være. En hund kan elske å bade, svømme og kaste seg ut i vann med hele kroppen, men dersom vannet kommer ovenfra i form av regn, er det plutselig en helt annen sak. Da er det ikke lenger snakk om vann som sådan, men tydeligvis en personlig fornærmelse fra værgudene. Og så har vi dem som gjerne står ute i pøsregnet i en halvtime, men som mener at våte poter på kjøkkengulvet hjemme er en uakseptabel tilstand som må utbedres umiddelbart 😂

På leirskole møter vi hunder med svært forskjellige behov når det gjelder vær og temperatur. Noen trenger dekken, noen blir fort kalde, andre trives best ute når det er kjølig, og enkelte må nærmest overtales til å avslutte utetiden. Derfor handler ikke en god hundedag om at alle skal være ute like lenge, men om å tilrettelegge etter både forholdene og hundene som er her. Og heldigvis har vi en godt tilrettelagt låve hvor hundene kan være inne i behagelige omgivelser når det er behov for det.

Men uansett hvor mange hunder vi møter, slutter vi aldri å la oss fascinere av hvor sterke meninger de kan ha om noe så enkelt som været. Særlig de som synes det er helt fantastisk å rulle seg i en sølepytt, men som oppfører seg som om livet er over når de etterpå må tørkes med et håndkle.

Hvordan er DIN hund i regnvær? Er det full jubel og sølebad, eller må den nærmest bæres ut for å tisse? 🌧️🐾

25/10/2026

Høsten stormer ute og vi storkoser oss inne 🤎🍁🍂

24/10/2026

🛋️ 𝐇𝐯𝐢𝐥𝐤𝐞𝐧 𝐡𝐮𝐬𝐫𝐞𝐠𝐞𝐥 𝐡𝐣𝐞𝐦𝐦𝐞 𝐡𝐨𝐬 𝐝𝐞𝐫𝐞 𝐛𝐥𝐞 𝐞𝐠𝐞𝐧𝐭𝐥𝐢𝐠 𝐛𝐞𝐬𝐭𝐞𝐦𝐭 𝐚𝐯 𝐡𝐮𝐧𝐝𝐞𝐧?
Vi mennesker liker å tro at det er vi som bestemmer reglene hjemme. Vi kjøpte huset, betaler regningene og har tross alt tomler. Likevel er det fascinerende hvor mange familier som etter noen år med hund lever etter et omfattende regelverk som ingen mennesker kan huske å ha vedtatt.

Kanskje skal verandadøra åpnes når hunden ber om det, selv om den sto på utsiden for 43 sekunder siden og selv valgte å komme inn. Kanskje må noen løfte på dyna hver kveld fordi et bestemt familiemedlem har bestemt at det er slik man legger seg. Én plass i sofaen har gradvis sluttet å være tilgjengelig for mennesker, frokosten skal helst serveres innenfor et tidsvindu på omtrent fire minutter, og dersom familien setter seg for å se på TV uten først å gjennomføre kveldens helt bestemte ritual, kommer det raskt en hund og informerer om saksbehandlingsfeilen.

Det morsomste er at slike regler sjelden blir innført på én dag. Ingen setter seg ned rundt kjøkkenbordet og vedtar at «fra og med mandag skal Bamse få en liten bit agurk hver gang noen l***r matpakke». Det skjer bare én gang. Så en gang til. Og plutselig står Bamse på kjøkkenet hver eneste morgen med en selvsikkerhet som forteller at dette ikke lenger er en hyggelig gest, men en etablert rettighet 😂

Hunder er utrolig gode på rutiner, og enda bedre på å oppdage hvilke av våre handlinger som pleier å føre til noe som angår dem. Etter hvert blir de små vanene en del av familielivet, og sannheten er vel at mange av oss synes det er ganske koselig også. Vi kan gjerne late som vi har full kontroll, men når et dyr uten tomler har klart å få et voksent menneske til å reise seg fra sofaen fordi det ligger feil p**e på riktig plass, må vi kanskje innrømme at maktforholdet er mer komplisert enn først antatt.

Så ta en liten gjennomgang av husreglene hjemme: Hvilken regel gjelder hos dere som ingen mennesker egentlig bestemte – men som hunden har fått innført likevel? 😂❤️

21/10/2026

🐶 𝐌𝐞𝐧 𝐝𝐞𝐭 𝐠𝐣ø𝐫 𝐡𝐚𝐧 𝐀𝐋𝐃𝐑𝐈 𝐡𝐣𝐞𝐦𝐦𝐞!
Det finnes en setning vi tror de aller fleste hundeeiere har sagt minst én gang i løpet av hundens liv. Gjerne med stor overbevisning. For man kjenner jo hunden sin. Man har bodd sammen i årevis, sett den i alle mulige situasjoner og vet ganske godt hva slags type man har med å gjøre. Helt til noen andre forteller at hunden har gjort noe den aldri, aldri, aldri gjør hjemme 😂

«Han går aldri opp i møblene.» Jaha. Han ligger i sofaen nå. «Hun liker ikke vann.» Interessant. Vi måtte akkurat hente henne ut derfra. «Han er ikke spesielt opptatt av mat.» Det er mulig vi snakker om forskjellige hunder, for denne har fulgt etter matboksen med en konsentrasjon vi ellers bare ser hos profesjonelle tjenestehunder. Og den kanskje aller beste: «Hun pleier egentlig ikke å være så sosial.» Samtidig har hun skaffet seg tre venner og meldt seg frivillig til mottakskomiteen ved døra.

Etter mange år med leirskole har vi lært at hunder tydeligvis har et lite privatliv. De er ikke nødvendigvis nøyaktig den samme utgaven av seg selv overalt, og det er egentlig ganske logisk. Hjemme finnes én hverdag, ett miljø og noen helt bestemte vaner. På leirskole finnes andre hunder, andre mennesker, nye lukter og helt andre situasjoner. Da kan det plutselig dukke opp sider ved hunden som familien aldri har hatt noen grunn til å se hjemme.

Det betyr selvfølgelig ikke at eier har tatt feil om hunden sin. En hund som aldri bader hjemme, har kanskje aldri badet hjemme. Den hadde bare ikke møtt akkurat den vannglade kompisen som tydeligvis fikk bading til å fremstå som årets beste idé. Og hunden som vanligvis ikke bryr seg om andre hunder, kan møte akkurat ett individ den synes er helt fantastisk. Det er kanskje noe av det morsomste med å bli kjent med så mange hunder: De fortsetter å overraske både oss og menneskene som kjenner dem aller best.

Så nå vil vi høre historiene deres: Hva har DIN hund gjort som fikk deg til å utbryte «MEN DET GJØR HAN ALDRI HJEMME!»? 😂🐾

18/10/2026

🐶 𝐇𝐯𝐢𝐬 𝐡𝐮𝐧𝐝𝐞𝐧 𝐝𝐢𝐧 𝐤𝐨𝐦 𝐦𝐞𝐝 𝐞𝐧 𝐛𝐫𝐮𝐤𝐬𝐚𝐧𝐯𝐢𝐬𝐧𝐢𝐧𝐠...
Etter mange år med leirskole har vi kommet frem til at alle hunder egentlig burde leveres med en liten bruksanvisning. Ikke den vanlige med navn og fôrmengde, men den egentlige bruksanvisningen. Den som bare menneskene som bor sammen med hunden kjenner. For det er ganske imponerende hvor mange små, merkelige og fullstendig ulogiske vaner et dyr kan utvikle i løpet av et liv. Og enda mer imponerende er det hvor selvfølgelig disse vanene blir for menneskene som lever sammen med dem.

Vi får høre mye forskjellig når hundene leveres hos oss. Noen spiser helst når ingen ser på dem, andre vil gjerne ha publikum til hele måltidet. Enkelte må gå nøyaktig tre runder før de finner et egnet sted å gjøre fra seg, mens andre kan bruke et kvarter på å undersøke et område før de bestemmer seg for at akkurat det stedet de startet på, tross alt var det beste. Så har vi dem som gjerne forteller alle de møter at de aldri har fått mat i hele sitt liv, til tross for at vi personlig har servert dem frokost bare noen minutter tidligere 😂

Det morsomme er at slike opplysninger kan høres fullstendig meningsløse ut helt til man blir kjent med hunden. Plutselig står vi der og skjønner nøyaktig hva eieren mente. For hunder er vanedyr, og menneskene deres blir etter hvert eksperter på et ganske spesielt språk. De vet forskjellen på blikket som betyr «jeg må ut», blikket som betyr «jeg vil ha mat», og blikket som betyr «jeg har funnet på noe som du kommer til å oppdage om omtrent fem minutter». Og selv om vi etter hvert blir godt kjent med våre faste leirskoleelever, finnes det fortsatt små særegenheter som bare familien hjemme kjenner til.

Derfor er de små opplysningene faktisk ganske verdifulle for oss. Ikke fordi vi trenger en 46 siders instruksjonsbok ved levering, men fordi det ofte er nettopp disse detaljene som forteller oss litt ekstra om hunden som kommer inn porten. Og noen ganger er de rett og slett veldig underholdende.

Så hvis DIN hund skulle leveres med en bruksanvisning på bare én setning – hva måtte det stått i den? 🐾

15/10/2026

𝐇𝐯𝐨𝐫𝐟𝐨𝐫 𝐬𝐤𝐚𝐥 𝐝𝐮 𝐫𝐢𝐧𝐠𝐞 𝟑𝟎 𝐦𝐢𝐧𝐮𝐭𝐭𝐞𝐫 𝐟ø𝐫 𝐝𝐮 𝐤𝐨𝐦𝐦𝐞𝐫?

Enten du skal levere eller hente hunden din, ber vi deg alltid ringe cirka 30 minutter før du kommer. Det kan virke som en liten praktisk detalj i vilkårene våre, men den telefonen setter faktisk i gang en hel liten operasjon på leirskolen 😅

Vi kan befinne oss hvor som helst på gården, og det er mange kvadratmeter, hunder og soner å forflytte seg mellom. Skal en hund hjem, må den tas rolig ut av flokken, fôr, medisiner, dekken og annet utstyr samles sammen, og én av oss skal være klar i porten mens en annen fortsatt er sammen med resten av gjengen.

Men telefonen er minst like viktig når du leverer. For da skal en hund inn i flokken – enten den aldri har vært her før eller har gått på leirskole hos oss i årevis. En ny hund på prøveopphold skal introduseres gradvis, og vi må planlegge hvilke hunder den møter først og hvor resten av flokken befinner seg. Men også en gammel leirskoleveteran skal faktisk inn og bli en del av gjengen igjen. Hunder kommer og går, flokken forandrer seg, og en ankomst skal ikke bare være at vi åpner en port og sier «værsågod» 🐾

De 30 minuttene gir oss tid til å flytte hunder mellom soner, åpne og lukke porter og legge til rette for at akkurat denne ankomsten eller avreisen blir så rolig og god som mulig. Når du kommer, skal én av oss kunne møte deg i porten uten at resten av leirskolen plutselig må omorganiseres i full fart.

Og ja – vi mener faktisk ringe, ikke sende SMS 📞 En melding kan bli liggende mens vi er ute med hundene. Et anrop hører vi, svarer på og får registrert. Glemmer du å ringe, kommer vi derfor også til å minne deg på det i porten. Ikke for å være vanskelige, men fordi manglende forvarsel fort betyr at både hunder og mennesker må omstille seg langt raskere enn nødvendig 😅

Den lille telefonsamtalen gir oss 30 minutter til å gjøre en stor forskjell. Enten hunden skal inn på leirskole eller hjem igjen, ønsker vi at overgangen skal være planlagt, rolig og så god som mulig ❤️🐶

12/10/2026

𝐇𝐯𝐨𝐫𝐟𝐨𝐫 𝐟𝐚̊𝐫 𝐣𝐞𝐠 𝐢𝐤𝐤𝐞 𝐛𝐥𝐢 𝐦𝐞𝐝 𝐢𝐧𝐧?

Du skal overlate hunden din til oss. Kanskje for første gang noensinne. Da forstår vi veldig godt ønsket om å bli med inn, se hvor hunden skal være, møte de andre hundene og aller helst være den trygge havnen dens helt til du selv ser at den har funnet seg til rette ❤️

Men akkurat her ligger også noe viktig i måten vi driver leirskole på. Når båndet skifter hender i porten, må hunden få muligheten til å begynne å skape sin egen trygghet her hos oss. Litt som når et barn skal klare seg uten foreldrene sine i en ny sammenheng, skal hunden få utforske, bli kjent, søke støtte hos oss som mennesker og etter hvert forstå at dette også er et sted hvor den kan være trygg.

Derfor møter hunden de andre hundene uten eier til stede, på nøytral grunn og på vår måte. Du kjenner hunden din aller best hjemme. Vi skal bli kjent med hvem den er her – uten at den samtidig trenger å forholde seg til deg, lese reaksjonene dine eller søke tilbake til den tryggheten den allerede kjenner. Det betyr ikke at tilknytningen til deg er et problem. Tvert imot. Men akkurat mens hunden er på leirskole, trenger den å erfare at også vi kan være mennesker den kan stole på 🐾

Og vi vet at dette krever tillit fra deg også. Tillit oppstår ikke nødvendigvis fordi du har lest noen sider på nettsiden vår eller snakket med oss over telefon en gang. Den bygges over tid. Men et godt samarbeid krever en gjensidighet: Når du overlater hunden din til oss, må du kunne stole på at avgjørelsene vi tar her inne er til hundens beste – på samme måte som vi må kunne stole på informasjonen du gir oss om hunden når du leverer den.

Det kan føles uvant å gå fra porten uten å få være med på den første delen. Det forstår vi veldig godt. Men noen ganger er kanskje nettopp det første lille steget på leirskole at mennesket går – og hunden oppdager at den klarer seg helt fint videre sammen med oss❤️🐶

Har du en familiehund som trives sammen med andre hunder? Da er du hjertelig velkommen til oss! På Rinen Gård Hundepensjonat spesialiserer vi oss på leirskole for familiehunden – et trygt, aktivt og sosialt opphold i flokk med andre hunder.

09/10/2026

𝐇𝐯𝐨𝐫𝐟𝐨𝐫 𝐤𝐚𝐧 𝐣𝐞𝐠 𝐢𝐤𝐤𝐞 𝐡𝐞𝐧𝐭𝐞 𝐡𝐮𝐧𝐝𝐞𝐧 𝐦𝐞𝐥𝐥𝐨𝐦 𝐤𝐥𝐨𝐤𝐤𝐞𝐧 𝟏𝟓 𝐨𝐠 𝟏𝟖?

Mellom klokken 15 og 18 har vi ikke henting på leirskole. Og nei – det er ikke fordi det passer oss mennesker spesielt godt å ha tre timer uten biler i porten 😅 Som med de fleste tidspunktene våre er denne regelen laget for hundene.

Klokken 15 kommer vi opp fra en økt på jordet. Hundene fordeles i hvert sitt avlukke og får tid til å roe ned etter lek, løping, snusing og sosialt liv. Pulsen og pusten skal ned før maten kommer frem. Deretter starter fôringen, og frem mot klokken 16 skal mange forskjellige middager serveres. Noen har eget fôr, noen skal ha medisiner, noen spiser fort og andre bruker god tid. Felles for alle er at de får spise i fred 🐾

Vi har hunder i alle aldre, størrelser og fasonger, med svært forskjellige behov. Valper kan trenge mer hjelp til å regulere aktivitet og hvile, eldre hunder kan trenge ekstra ro, og for enkelte raser er gode rutiner rundt måltidene særlig viktig. Blant annet har store og dypbrystede hunder økt risiko for magedreining, en akutt og alvorlig tilstand der magesekken utvider seg og kan rotere. Derfor ønsker vi ro både før og etter maten – ikke full fart på jordet, middag og rett ut i aktivitet igjen.

Fra klokken 16 til 18 skjer det derfor svært lite. Og det er akkurat meningen ❤️ Det snorkes over en lav sko, maten får synke og hundene får en ordentlig pause midt i dagen.

For oss mennesker kan det høres enkelt ut å «bare hente én hund» klokken 17. For resten av leirskolen betyr det dører som åpnes, mennesker som beveger seg og én hund som plutselig skal ut. Da våkner fort resten: Skal vi ut? Hvem kom? Er det min tur? 😅 En henting på noen få minutter kan dermed bryte roen for mange hunder som bruker tid på å finne den igjen.

Alle tidspunktene våre er først og fremst laget ut fra hundenes behov – ikke menneskenes. Så hvis du lurer på hvorfor du ikke kan hente klokken 17, er svaret ganske enkelt:

Hunden din – og alle kompisene dens – ligger mest sannsynlig og snorker akkurat da 😴🐶❤️

06/10/2026

🏡 𝐇𝐯𝐨𝐫𝐟𝐨𝐫 𝐞𝐫 𝐡𝐮𝐧𝐝𝐞𝐧 𝐦𝐢𝐧 𝐚𝐧𝐧𝐞𝐫𝐥𝐞𝐝𝐞𝐬 𝐧𝐚̊𝐫 𝐝𝐞𝐧 𝐤𝐨𝐦𝐦𝐞𝐫 𝐡𝐣𝐞𝐦?

Dette er faktisk noe vi synes det snakkes litt for lite om. For hjemkomsten etter leirskole kan se veldig forskjellig ut. Noen hunder kommer hjem, finner favorittplassen sin og sover som om de har fått beskjed om at de har fri resten av uka. Noen er mindre interessert i kveldsmaten eller hopper over et måltid. Andre drikker mer vann enn vanlig, må oftere ut og tisse eller blir litt løse i magen. Og så finnes det hunder som nesten virker litt fornærmet over hele hjemreisen – de tusler rundt, er mer urolige enn vanlig og ser ut til å lure på hvor i all verden alle leirskolevennene ble av. Var det virkelig ingen som skulle være med hjem? 😅🐾

En hund kan reagere på mange måter når den kommer tilbake til sitt vanlige miljø etter mange opplevelser og inntrykk. Den har vært et annet sted, forholdt seg til andre hunder og mennesker, kjent tusen lukter, fulgt andre rutiner og brukt både kroppen og hodet. Når den kommer hjem igjen, skal alt dette på et vis lande. Derfor er ikke en reaksjon ved hjemkomst i seg selv det samme som at hunden har vært stresset, mistrivdes eller vært ute av balanse mens den var her. En hund kan ha sovet godt, slappet av, lekt, spist maten sin, drukket nyfylt vann fra nyvaskede skåler og hatt helt normal avføring gjennom oppholdet – og likevel være veldig trøtt, spise annerledes eller få litt løs mage når den kommer hjem.

Det gjelder også etter prøveopphold. Et prøveopphold på tre dager og to overnattinger er ikke langt nok til at hunden skal rekke å oppleve leirskole, bearbeide alle inntrykkene og være helt «ferdig» med opplevelsen før den reiser hjem. Det er heller ikke hensikten. Vi har valgt to overnattinger nettopp fordi hunden skal få litt tid til å bli kjent med oss, de andre hundene, rutinene og hva det innebærer å være på leirskole – samtidig som vi får vurdert om dette fungerer godt for alle parter. En reaksjon hjemme kan derfor komme både etter et kort prøveopphold og etter en lengre ferie hos oss.

Og her er det én viktig forskjell vi alltid ønsker at eierne våre skal vite om: Dersom hunden ikke spiser, drikker, sover, klarer å slappe av eller har normal avføring mens den er hos oss, så får du beskjed. Det samme gjelder selvfølgelig dersom vi observerer andre ting vi mener du bør vite om. Når du får beskjed om at oppholdet har gått fint, betyr det altså ikke bare at hunden har vært her og «kommet seg gjennom dagene». Det betyr at disse grunnleggende tingene har fungert normalt hos oss ❤️

Samtidig kan ikke vi, fra leirskolen, fastslå at enhver endring du ser hjemme bare skyldes oppholdet. Du kjenner hunden din best, og dersom noe virker unormalt, kraftig, vedvarer eller gjør deg bekymret for at hunden kan være syk, skal du alltid kontakte veterinær. Det er stor forskjell på en hund som trenger en skikkelig leirskole-bakrus på sofaen og en hund som faktisk ikke er i form 🐶

Så ja – det er fullt mulig å hente en hund som har hatt det kjempefint, og få med seg hjem en skapning som sover halve neste dag, ikke gidder frokost og tilsynelatende har fått en liten eksistensiell krise fordi bestevennen fra leirskolen ikke fulgte med i bilen 😂❤️

Noen ganger trenger hodet og kroppen rett og slett litt tid på å lande etter at leirskolen er over.

04/10/2026

🏡 𝐕𝐞𝐭 𝐡𝐮𝐧𝐝𝐞𝐧𝐞 𝐧𝐚̊𝐫 𝐝𝐞 𝐬𝐤𝐚𝐥 𝐡𝐣𝐞𝐦?

Hundene har selvfølgelig ingen kalender på leirskole. De vet ikke at bookingen sier «henting søndag klokken 14», og vi opplever heller ikke at de går rundt og venter på at oppholdet skal ta slutt. De lever leirskolelivet sitt, følger rutinene, spiser, sover, leker og holder på med sitt. Men det fascinerende er hvor utrolig fort mange av dem skjønner det når tegnene på hjemreise først begynner å dukke opp 🐾

For hunder er imponerende gode til å kjenne igjen sine egne ting. En sekk med fôr kan ha stått her gjennom hele oppholdet uten å være spesielt interessant, men når vi begynner å samle sammen fôret, medisinene, potesokkene, dekkenet og resten av utstyret før henting, følger det plutselig et par øyne veldig nøye med. Mange kjenner igjen sekken sin umiddelbart, og det er nesten som om hele hunden sier: Vent litt… den der er MIN. Hvor skal den? 😅

Så har vi bilene. Hundene har faktisk ikke direkte sikt ned til porten der eierne kommer, og det kjører naturligvis biler på veien nedenfor som ikke har noe med oss å gjøre. Likevel er det fascinerende hvor tydelig enkelte hunder klarer å skille dem fra hverandre. En bil kan passere uten at noen løfter et øyelokk, mens lyden av en annen får akkurat én hund til å reagere. Og ganske riktig – noen øyeblikk senere står familien i porten ❤️ Lukt, lyd, motor, kjøremønster eller en kombinasjon av alt sammen? Vi skal ikke påstå at vi vet nøyaktig hva de kjenner igjen, men at mange kjenner igjen noe, er vanskelig å ikke legge merke til.

Det fine er kanskje nettopp kombinasjonen. De står ikke her og venter på å komme hjem. De kan være fullt opptatt med leirskolelivet sitt helt frem til de kjente signalene dukker opp. Men når sekken pakkes, de kjente tingene kommer frem og akkurat den riktige bilen høres nedenfor, er det som om brikkene faller på plass: Åja. Nå er det MIN tur. Og når menneskene deres kommer gjennom porten, er det i hvert fall ingen tvil lenger 🥹❤️