21/05/2026
🧡Frivillighet handler om mennesker som løfter sammen🧡
For ingen redder liv alene.
Lava ble offisielt meldt savnet 1. april 2024 fra ei øy i Rogaland. Sommeren kom og gikk, høsten kom og så vinteren. Det ble nyttår 2025, men fortsatt fantes det ingen sikre spor etter henne.
Så gikk enda en vår. En sommer. En høst. Og en vinter. 775 dager.
775 dager med leteaksjoner, plakater og mennesker som nektet å gi opp.
Vi kjørte jevnlig rundt i området og lette etter henne. Hver eneste gang vi var der, speidet vi. Vi ropte navnet hennes. Vi håpet alltid at ved neste sving, neste hage eller neste observasjon skulle Lava være.
Men uten sikre observasjoner er det nesten umulig å lete i et så stort område. Tiden gikk. Månedene gikk. Likevel klarte ingen å glemme henne.
Så, i mars i år, kom meldingen vi hadde ventet på så lenge! Noen hadde lagt ut et uklart bilde på Facebook av en katt som spiste ved et fuglebrett. Bildet var dårlig. Katten var sky. Pelsen var ustelt og full av tover.
Men en av våre frivillige stoppet opp med en gang.
– Det må være Lava 🧡
Fra den dagen startet et målrettet og strategisk arbeid for å redde henne 🪤
Det ble matet på faste tider for å skape trygghet. Det ble satt ut åpen felle med mat slik at hun kunne venne seg til den. Naboer stilte opp morgen og kveld. De fulgte med fra vinduene sine, sendte meldinger, delte observasjoner og aktiverte fellene når vi selv ikke kunne være der.
Engasjementet for å redde Lava var enormt. For sannheten var brutal: Hun hadde neppe klart seg mye lenger alene ute.
Så, etter 775 dager på rømmen, skjedde det endelig. Lava gikk i fella.
Det ble helt stille et øyeblikk.
Så kom tårene.
Tårer fra menneskene som sto der da hun endelig var reddet. Tårer fra de frivillige som kjørte henne videre gjennom kvelden. Tårer av lettelse, sjokk og glede.
Da chipen ble lest av, og nummeret stemte med registreringen i systemet vårt, kom ordene alle hadde drømt om å høre:
Hun lever. Lava var funnet i live.
Videre gikk turen til fosterhjemmet som hadde henne da hun var liten. Fosterhjemmet som hele tiden hadde sagt:
– Hvis dere finner henne, så kommer hun hjem til meg.
Og det tok ikke lang tid før Lava krøp tett inntil fostermor igjen. Som om kroppen husket tryggheten. Som om hun endelig kunne puste ut. Nå skal hun få hjelp!
Den vonde, tovede pelsen er klippet bort. Kroppen skal bygges opp igjen. Hun skal få veterinærbehandling og all omsorgen hun trenger etter over to år alene ute.
Vi kunne ikke vært mer takknemlige.
Denne historien handler også om hvorfor kastrering og ID-merking er så viktig.
Hadde Lava ikke vært kastrert, kunne hun ha født kattunger ute mens hun selv kjempet for å overleve. Hadde hun ikke hatt chip, kunne ingen med sikkerhet visst at katten i fella faktisk var Lava.
Chip redder liv.
Lava ble funnet bare 2,7 kilometer i luftlinje fra stedet hun forsvant. Mange katter holder seg overraskende nært området de forsvinner fra, selv etter lang tid.
Derfor vil vi si en ting til alle som savner katten sin akkurat nå:
Ikke gi opp.
Snakk med naboer. Heng opp plakater. Følg observasjoner nøye. Let strategisk. Fortsett å håpe.
For noen ganger skjer mirakler.
Og denne historien hadde aldri fått denne slutten uten alle menneskene som brydde seg. «For å forandre verden trenger vi mennesker som bryr seg.»
— Jane Goodall
Takk til våre fantastiske frivillige som aldri sluttet å lete etter deg, Lava.
Takk til Siv og HP, som meldte fra hver eneste gang du ble sett ved fuglebrettet, i hagene og rundt huset. Dere så at hun var sulten. Dere brydde dere.
Takk til Ragnhild, fosterhjemmet som tok imot Lava igjen uten ett sekunds tvil da telefonen kom.
Takk til Inghild, som stilte opp som sjåfør og kjørte den lange veien.
Takk til Monica, som varsomt klippet bort den vonde pelsen hennes.
Takk til Evelyn og Julia, som satt fellevakt.
Og takk til alle som har lest historien hennes, delt den og håpet sammen med oss.
Nå begynner et nytt kapittel for Lava. 🧡
Hvis noen ønsker å hjelpe Lava videre, kan dere Vippse til 10262 og merke bidraget med «Lava» 🥰
