Hestnaturligvis- Parelli Professional Sigrid Ritland

23/01/2026

🤩

16/01/2026

👌🤠🔥

Every few weeks I see the conflict between training types hop back up again with some common misconceptions coated in flowery language. The message is often subtle but present: you can have clarity or you can be soft and kind, but you cannot have both. There is language in absolutes as if this is a hard and fast rule. But the truth is, it's not an absolute rule at all: clarity is not always done kindly just as softness may not always be done clearly.

But come on: in the current world of research and self-improvement we need to accept it's quite possible to have both softness AND kindness AND clarity all working together. We don't need to pick and choose or argue one over the other when we can very simply choose to do our best to both be kind AND to be clear. This doesn't have to be a compromise of one over the other, and a narrative that says so may only be there to push or justify its own agenda. Perhaps they are worried about their place in the horse world if clients move on to new avenues for their results or perhaps it's still too uncomfortable to acknowledge new processes or viable different alternatives.

Being both soft and clear means listening to our horses, continuing to improve on our timing and our knowledge, and brainstorming new options before resorting to more physical or harmful solutions that we now see are unnecessary tools for successful training. It means following the path that was laid out not just from horsemen in the past (who, in every generation, have pushed for better welfare to continue improvements in training and care for horses century to century) but from trainers of other species whether it be dogs or even zoo animals. The goal is to remain fluid, to keep an open mind, and allow for further education and research for alternative opportunities.

15/01/2026

💖

13/01/2026

Etter et ekstremt travelt, men innholdsrikt, givende og ikke minst, LÆRERIKT år så skal jeg ta en måneds (velfortjent 🤓) ferie! Og jeg blir borte mesteparten av februar og begynnelsen av mars🙏

Resten av januar er et aldri så lite maraton fult av oppdrag! Håntering og klargjøring av føll på flyttefot, et par hester til påbegynt innridning, unghest håndteringer, Øksnevad vgs, samt dere hardt-studerende "true to your horse" "regulars" 🤩
Hadde vår månedlige trening med den alltid smilende og kjekke gjengen i Rogaland Westernklubb i helgen som var 🤠
Og i morgen med den like fantastiske gjengen fra Haugalandet på Haugaland Hestesportarena HHA👌😁🔥

Gleder meg 🙏🥰

Og så vil jeg benytte anledningen til å si takk til alle dere som har ventet tålmodig på både hjelp og svar fra meg i disse travle månedene 🙏
(Og om jeg har glemt å svare noen helt, så beklager jeg dypt! Og ta gjerne kontakt igjen 💖)

Jeg skal alltids klare å finne tid til mer undervisning om det er behov før jeg sjekker ut 8 februar 💪😁

Og gleder meg til å se alle igjen i lysere tider 🌞

06/01/2026

Hønsenetting 🐔

Jeg har en del folk jeg har vært så heldig å få høste lærdom i fra opp over årene. Både når det gjelder hest samt andre ting i livet, og jeg er evig takknemlig 🙏

(Sier dette ofte, men det er nok fordi jeg føler at jeg ikke får sagt det nok! 🥰)

Og når det gjelder hest så er Pat Parelli en av mine høyt ærede mentorer da også han hyller dem han har lært fra og er full av historier som han gledelig forteller og deler med folk, gjerne rundt et bål med en gitar i hendene 🔥

Som denne historien han fortalte oss en gang (som han sikkert har fortalt mange opp igjennom tidene).

Det var han selv og en av hans mentorer, Tom Dorrance, som satt i sammen og observerte en Ray Hunt (som også var en av hans mentorer) clinic.
Og på plassen der så hadde dem en stor flott rund-paddock med solide 2,5 meter høye påler, kryssfiner plater osv, sterk nok til å kunne gjøre hva som helst i.

Pat spurte Tom hvilken type rund-paddock han syntes ville være mest passende til å trene hest i og regnet med at han mest sannsynlig ville peke bort på den der borte.
(som var ganske lik den som Pat selv nettopp hadde satt opp hjemme. Like stor, høy og solid og som han var ganske så stolt av 💪😎)

Så svarer Tom, uten å endre uttrykk:

“En lagd av hønsenetting.”

Pat sa han ble så overrasket ……..Hønsenetting??
Hvorfor hønsenetting?? Og Tom Dorrance svarte:

“Sånn at cowboys som deg, som er for svake her oppe (pekte på hodet) og for sterke her (pekte på armene,) ikke kan legge for mye press på en hest”.

Han fortsatte å fortelle at det svaret “traff han som en murstein i hodet” og at på den tiden så var det nok akkurat det han trengte …😅

Og det minnet meg litt på den gangen for mange år siden (ca 2001) da jeg selv skulle på et 2 ukers kurs i Sydney, Australia, med en av mine hester.
Jeg hadde gledet meg veldig til dette kurset da dem hadde valgt ut kun noen få som fikk delta og jeg var en av de utvalgte 😍

Jeg gledet meg spesielt til “Liberty”- delen av kurset, der vi skulle ha hestene løse, for det var jeg og denne hesten virkelig god på! 👏

……Trodde jeg……

Jeg fikk sjokk da jeg såg hvor lave rund-paddockene var! 😱

Min hest ville jo lett hoppe ut av dem!!!
Å det var akkurat det den gjorde også!… Gang på gang på gang!! 🙈

Og jeg irriterte meg over at dem skulle ha så lave gjerder!!! 🤯

Og da jeg spurte hvorfor så sa dem akkurat det……
Fordi at da kunne vi ikke legge for mye press på hestene…

Hestene skulle ha muligheten til å forlate om det ble for mye press….

For å lære oss å “bruke hodet” mer enn “muskler, tvang og intimidering”…..🤔😅

….Jeg spiste mye “Humble Pie” den kvelden….😅👏✨

Så det var faktisk derfor rund-paddockene var så lave. Pga det Tom Dorrance sa til Pat den gangen 🤓

Men det var en veldig fin læring og jeg tenker på det hver gang jeg leker med hestene, både fra ryggen og fra bakken, med eller uten tøyler eller tau 💖

“Ville hesten ha vært her nå….med meg…. om det ikke var for tauet/tøylene/gjerdet?” 🤔🙏

29/12/2025

🔥

27/12/2025

Let go …🕊

Tillit er en stor del av partnerskapet/samspillet mellom hest og rytter/mennesket.
Og en del av det er å kunne våge å slippe taket litt….
På tøylen…
På tauet.
På kontrollen……
Stole på at hesten kan ta litt ansvar…for seg selv.
Regulere seg.

Mentalt, følelsesmessig og fysisk 🙏

Vi tenker ofte at det er vi som må “kontrollere”, “holde”, “micromanage” hver eneste tanke og bevegelse hesten har og gjør 🙄

Når vi har et samarbeid, 2 stk individer, så har vi et gjensidig/felles ansvar 🙋🏻🙌

Som kan være:

Jeg kontrollerer/tar ansvar for MEG og hesten kontrollerer/tar ansvar for SEG ✨

Mental, Emosjonell og Fysisk “samling” ⚖

Mental “samling”/trening kan være å “løse” problemer/finne svaret/tenke seg igjennom, være “tilstede”, lære nye ting, mental fleksibilitet, utfordre komfortsonen 💪

Emosjonell “samling” kan være å bli god på å håndtere og uttrykke følelser på en konstruktiv måte, “regulere” følelsene sine/ “puste med magen”, ikke “la seg vippe av pinnen” følelsesmessig.
Som kan føre til økt selvinnsikt og styrke til å “håndtere livets utfordringer” 💪

Fysisk “samling” kan være å “bære seg selv”/self carriage, ikke falle inn eller ut eller “lene” seg på noe, som tøylen, sjenkel, veggen eller ryggen til hesten. Bevege seg selv i balanse, uavhengig 💪 Independant seat 🙌

Hester, har jeg erfart, kan lære å ta ansvar for disse tingene selv, akkurat som vi også kan lære det 👏

Hvis vi gir dem muligheten.

Våge å la dem feile innenfor trygge rammer.
For så å vise dem veien.
Igjen og igjen og igjen 🤗

(Men det er VI, oss “voksne”, heste-eierne, som må lære dette til hesten! 🫵
Hjelpe, guide og plukke dem opp når dem“faller 🤝”)

(Akkurat som vi gjør med ungene våre når dem skal lære å gå for eksempel 😍)

Men da kan vi heller ikke gå og “holde” dem…..Vi må våge og slippe, stole på at dem klarer det, men være klar for å hjelpe/korrigere, for så å slippe igjen….Helt til dem klarer å “gå” selv 💝)

Mange av “problemstillingene” jeg møter på i hverdagen i relasjonene mellom hester og mennesker, er alle spenningene som bygger seg opp inni hestene da vi ikke stoler nok på dem, lar dem få lære å “holde” seg selv….🔥🌡
Da vi holder dem fast, på bakken og på ryggen, i frykt av at dem vil løpe løpsk! 💥

Og det vil dem som oftest også!
Det blir litt den “sprettert-effekten”!
Dra, holde, holdeeeee… og om vi slipper så PANG!! Hadet!! 🚀……AvgårdeKåre!!!…..🙈

Og på toppen av alt så prøver vi å trene og trimme dem i øvelser og manøvrer som skal virke av-spennende, sunne og gjøre hestene våre mer utholdende, sterke og atletiske 🙉

Og det er her ting kan gå så fortvilet galt…..For hestene 😞

(Både fysisk og psykisk ..)

… Hestene, som i utgangspunktet har alle forutsetningene for å gjøre det godt i sporten! 🏆

Avlet fra de beste gener med en kropp som er lagd for å klare de mest avanserte og mest utfordrende øvelser og manøvrer med STIL og eleganse 💃

Men uten en solid grunntrening/grunnmur så vakler slottet i den første stormen….🌬

Det er utrolig hvor mange hester som ikke “klarte seg” i sporten pga at vi “holdt” og “pakket” følelsene deres inn….De fikk ikke tenke selv…De ble ikke forberedt og trent av oss mennesker til å holde ut like sterkt psykisk som fysisk 💪

(…..Akkurat sånn som kan skje oss mennesker også i grunn 🤔)

De vaklet og falt 🤕

Uten å ha fått kjenne hvordan det er å bli stolt på 🙏
Uten å ha fått æren av å lære selv-mestring/selv-regulering ⚖
Uten å ha fått ta ansvar og i det få kunne føle seg litt fri(ere) 🌟

Men dette kan vi hjelpe å minimalere!! 😃👏

Hjelpe hestene å holde ut lengre i sporten! Hjelpe dem å finne trygghet, indre ro, selvtillit og tillit til verden vår 💖

Hjelpe dem å finne trivsel og harmoni ✨

Og da trenger vi å bli bedre og bedre på å “Let Go”…..I trygge rammer. Gi hesten den grunnmuren den fortjener, sånn at den også kan være med “for the long run” 😍

TØMME dem for spenninger, ikke fylle PÅ spenninger ⚡️

Om du må gå å “holde” på hesten, fra bakken eller fra ryggen så signaliserer det at noe er galt….

“Prior and Proper Preparation Prevents P’ Poor Performance 💪🏆💝😎”

Og husk! ☝️ Hesten vil kunne yte bedre i sporten for deg når den er spennings-fri, fornøyd og i balanse 🙏⚖ 💝

26/12/2025

Dette er Livia 💖
En kollega av meg fra Østerrike 🇦🇹
Ikke er hun bare super-magisk og dyktig med hester, men hun er også så utrolig snill og smilende 🙏🔥 og har en fantastisk god humor! 🥳

24/12/2025

Ønsker alle fred, lys og varme i denne høytid✌️🌈🔥
Vern om hverandre og hold hestene trygge 🙏 💖💫

God jul og godt nytt år 🎄

11/12/2025

“Kall det hva du vil…”

Min første “ekte” heste-jobb fikk jeg da jeg var ca 17 år.
Det var en nydelig plass på kysten. Pambula Beach, ca 40 min fra der jeg bodde ☀️

Der drev dem med starting/innridning av galopp-hester, “problem-hester” samt trail rides igjennom den unikt flotte Australske kyst-bushen og ut langs turist-attraktive Pambula Beach.

Jeg husker at jeg måtte “krype til korset” da jeg etter en telefonsamtale fikk komme på jobbintervju og ble vitne til det som kom til å bli mitt livs “mission” og formål: En måte og trene hest på som jeg bare hadde drømt om som liten jente og ikke trodde kunne eksistere i den virkelige verden ✨

Det var jo på midten av 90 tallet og det fantes ikke så mye annet i Australia enn den (ganske så røffe 🙈) tradisjonelle gammeldagse måten å trene og jobbe med hest på.
(Som jeg allerede hadde sett alt for mye av…..😔) (Og jeg har mange fortellinger fra opplevelser der jeg var vitne til utallige grusomme ting som ble gjort av voksne heste-folk som sikkert trodde at det var den rette måten å gjøre ting på….)

“Break ‘em, sack ‘em and show ‘em who’s boss” 💪

(Nå i dag så florerer det av vennlige, myke, “forstå hesten”-type trenere og metoder. Og pga internett og sosiale medier så er alt lett tilgjengelig og det finnes slettes ikke noen unnskyldning for å ikke velge noe som kan være mildere og mer humant for hesten enn det vi såg på som “vanlig” før i tiden! 😱)

Så tidlig på 90 tallet så var vell Pat Parelli en av de første som var i gang med å formidle ut til verden, på stor skala, det han hadde lært av sine mentorer som Ray Hunt, Tom Dorrance, Bruce Willis og Troy Henry, bare for å nevne noen av dem, som var kjente for sine revolusjonerende milde metoder i trening av hest.
Så i forhold til det som var “normalt” da så var jo Natural Horsemanship det stikk motsatte 💝.
Og ord som “forhold”, “hestens premisser”, “forståelse” og “psykologi” osv var GANSKE så nytt 😅

Og det var dette jeg såg og fikk oppleve på min nye arbeidsplass! Noe jeg jeg aldri hadde sett før! Noe som jeg trodde bare fantes i barnslige jente-drømmer men som ikke hadde hold i virkeligheten… og det var iINGENTING jeg ønsket mer enn å få være der, bli der og få lære meg alt av det som de kunne der pluss mer! 😍

Og mine ønsker gikk i oppfyllelse 🌟

Min nye sjef var litt av en mann! Ikke bare var han super dyktig med hester og kjent i galopp-industrien over hele Australia og fikk tilsendt de mest utfordrende hestene til trening, men han var den beste og mest “effektive” “sjef” en kunne få 🙏

Ikke bare trampet han inn i huset mitt, reiv dynen min av meg og sa at jeg hadde 5 min til å komme meg på jobb etter jeg for første (og siste) gang hadde ringt og sagt jeg var syk og ikke kunne komme på jobb, (da sannheten var at jeg hadde vært ute på puben kvelden før……)
Men han lærte oss ekte arbeidsmoral og skikkelig etikk på arbeidsplassen….som omfattet generelle forventninger til oppførsel, vise initiativ, samarbeid og utvise respekt og selvsynthet, tempo, utholdenhet og effektivitet samt kundetilfredshet! 💪

Vennskapene som ble dannet der og alle historiene og minnene, “the lessons learned”, the good the bad and the ugly er nok til å fylle en hel bok i seg selv……🔥
Og jeg er såååå takknemlig for de årene jeg fikk der 🙏💖

Men jeg husker veldig godt en hendelse da jeg var litt følelsesladd, trøtt, varm og frustrert og jeg ble litt hard med en hest, og selvfølgelig så såg sjefen min dette (det var ikke av ingen grunn vi kalte han “The all seeing eye” 😅)

Han stirret på meg med “de øynene” og jeg begynte straks å opplyse han, til mitt forsvar, om at hesten var så forbasket stri og ikke ville “oppføre”seg osv osv og osv…….🙈

Da fikk jeg høre, fra hans rolige, intense, alltid-beherskede, autoritære og strenge stemme at:

Hesten kunne ikke gjøre noe annet enn å reagere på det den kjenner.

Og at det var opp til hendene og kunnskapsnivået til mennesket som ville utgjøre hvordan en hest ville “oppføre” seg.

Om den var myk eller stri..

At hester kun gjør det dem blir “trent” til å gjøre og/eller føler at dem TRENGER å gjøre for å overleve.

Og så kunne oss mennesker godt sette ord på adferden vi lærte dem, og manet frem i dem, om vi ville det.

Kalle det respekt, lydhør eller hjelpsom….eller stri, hard og dum

Du kan trene dem til hva du vil og så kan du kalle det for hva du vil…

Det har ingenting å si for hesten…

Det som har noe å si for hesten er hva den føler, kjenner, der og da og det er kun det som betyr noe for den…

Hva ønsket jeg at hesten skulle føle og kjenne i samhandlingen med meg?

Og at noen kan få frem det beste i en hest og at andre kan få frem det verste.

Og hvem ville jeg være?

🤔🙈😅

Ja som sagt så var dette midt på 90 tallet og dette var sånn ca hans ord til meg da, og ting har nok videreutviklet seg fra der.
Men det som han sa til meg den ettermiddagen på en travel, heit, svett og støvete arbeidsdag, sitter fortsatt i meg som støpt den dag i dag 😌

Og jeg er så evig takknemlig for alle de gangene han fikk meg til å endre perspektiv, (bli litt flau 😅) og ta det til meg.
Se meg selv…i de ulike situasjonene og få muligheten til å endre meg 🙏

Evig takknemlig for alle de fine folkene (på ulike nivå) som jeg har fått lov å høste lærdom i fra 🌟

Både når det gjelder hest og andre områder i livet 💝

29/11/2025

👌🥰

This is NOT anthropomorphism - it’s mammalian neuroscience. To be clear.

Most horse people have heard the term trigger stacking, but few truly understand what’s happening inside the horse’s body when it occurs. And fewer realise that humans experience the exact same nervous-system process.

This is not “treating horses like humans.” This is a biological truth.
Horses and humans share the same basic mammalian nervous system:

• sympathetic (fight/flight)
• parasympathetic (rest/digest)
• vagus nerve
• thresholds
• stress hormones
• startle responses

So comparing the experience is not only valid but it helps people understand, relate, and develop compassion.

So let us look at YOU the human reading this:

Think of a day like this:

• didn’t sleep well
• you’re running late
• the kids are shouting
• you stub your toe
• your phone keeps pinging
• someone snaps at you
• you’re worried about money
• the traffic is heavy
• you spill your coffee

You hold it together… until someone asks something tiny of you:

“Can you just... ?”

And suddenly you:

• snap
• cry
• shut down
• withdraw
• feel overwhelmed
• can’t cope
• overreact to something small

People think it was “the last thing.” But you know it wasn’t.
It was everything before it that pushed you past threshold.

This is trigger stacking.

And your reaction was NOT a meltdown, or disobedience, or manipulation. It was your nervous system saying:

“I cannot take one more demand.” and guess what friends? Horses are no different. Not because they are human like but because we share the same biological wiring. Isn't that just fascinating to comprehend?

Now, lets translate that from a horse's perspective...

A horse’s day might look like:

• didn’t sleep lying down
• herd tension
• flies irritating
• heat or humidity
• slight hoof discomfort
• a loud noise earlier
• a new horse on the farm
• a human arriving stressed
• pressure from the halter
• the saddle pinching
• uncertainty about what’s coming next

None of these alone may cause a big reaction. But inside the body, each one is adding sympathetic charge and slowly building on top of eachother stacking and stacking...

• small adrenaline spikes
• cortisol accumulation
• reduction in vagal tone
• increased muscle tension
• faster startle reflex
• sensory overload
• hypervigilance

Just like a human, the horse’s system is slowly filling the bucket.
Then the final moment happens when it all becomes too much:

• “Walk on.”
• “Just stand still.”
• “One more try.”
• someone closes a gate too loudly
• a bird takes off
• a leaf rustles
• your energy spikes

And the horse:

• spooks
• bolts
• balks
• bucks
• freezes
• shuts down
• refuses

People say, UGH “That came out of nowhere.” But it didn’t. It really did not. It came from every single moment that added to the stack.... Just like you.

This is NOT humanising horses. It is recognising shared mammalian reality.

When horses (and humans) experience multiple stressors, the same biological cascade happens:

• sympathetic activation rises
• cortisol stays elevated
• heart-rate variability decreases
• prefrontal cortex (thinking brain) goes offline
• limbic system (survival brain) takes over
• proprioception changes
• muscles brace
• breath shortens
• tolerance shrinks

This is why neither horse nor human can “think clearly” once the stack is high.

Neither is “naughty.”
Neither is “difficult.”
Neither is “dramatic.”

Both are overwhelmed. Let us please see it for what it is, in eachother and in horses.

And this is not anthropomorphising. Anthropomorphism is actually giving horses human thoughts, motives, or stories. This is different.

This is comparing shared physiology:

✓ We both have amygdalas
✓ We both have vagus nerves
✓ We both produce cortisol + adrenaline
✓ We both have startle reflexes
✓ We both have thresholds
✓ We both get overwhelmed
✓ We both shut down when we exceed capacity

This isn’t “treating horses like humans.” It’s understanding horses better by recognising what is universal to all mammals. You have lived through trigger stacking. You know what it feels like.

So when you see a horse “explode,” or “go blank,” or “overreact,” or “say no” - instead of judging, you understand.

You feel compassion. You soften. You respond differently.

This is why relating horse and human nervous systems is not anthropomorphism - it’s empathy rooted in biology.

How do we support our horses through trigger stacking?
Preventing the stack means supporting the nervous system:

Environmental

• herd stability
• forage
• movement
• predictable routine

Physical

• pain checks
• saddle fit
• hoof care
• vet care
• bodywork

Relational

• clear, consistent boundaries
• choice
• slowing down
• not pushing past threshold

Co-regulation

• you regulate first
• stable breath
• soft intention
• calm posture
• reading early signs

You are either lowering the stack… or unintentionally adding to it.

Horses don’t “react out of nowhere.” They react when their system can no longer cope, the same way you do.

When you realise this, everything shifts:

• behaviour becomes communication
• resistance becomes protection
• “naughty” becomes overwhelmed
• training becomes partnership
• pressure becomes patience
• correction becomes compassion

And the horse softens - not because they’re forced to… but because they finally feel safe. Just like you do when someone holds space for you, stays regulated when you can’t, listens without judgment, and meets you with gentleness instead of pressure.

We are not so different when it comes to how we feel things in our bodies. Meet the horse the way you would want to be met. ❤️