13/07/2022
UTKAST 1- NYE REGLER FOR ALL HUNDEAVL _ 01.07.2022
Forskrift om avl av hund
Fastsatt av Landbruks- og helsedepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om
dyrevelferd § 6, § 10, § 22, § 23, § 24 og § 25, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, og lov 15.
juni 2001 nr. 75 om veterinÊrer og annet dyrehelsepersonell § 18 og § 23.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. FormÄl
Forskriften skal bidra til at hunder har de beste genetiske forutsetningene for Ä oppnÄ
god helse og velferd, og utÞve naturlig atferd. Forskriften skal ogsÄ fremme god velferd for
hundene som brukes i avl, og for valpene deres.
§ 2. VirkeomrÄde
Forskriften gjelder forhold som har betydning for dyrevelferden i forbindelse med avl
av hund.
Kapittel 2 gjelder for dyreholdere. Kapittel 3 gjelder bare for oppdrettere etter
definisjonen i § 3 bokstav e. Kapittel 4 gjelder for avlsorganisasjoner, raseklubber og
veterinĂŠrer.
§ 3. Definisjoner
I denne forskriften gjelder disse definisjonene:
a) avl: reproduksjon av hunder og forhold knyttet til reproduksjonen
b) hund: dyr av arten Canis familiaris, uansett hundetype
c) dyreholder: person eller virksomhet som eier eller har ansvar for hund. Person eller
virksomhet som bruker andres hunder i avl, regnes ogsÄ som dyreholder.
d) egenskaper: sjukdommer, defekter, funksjonshemminger og andre fysiologiske, mentale
eller atferdsmessige trekk hos dyr
e) oppdretter: dyreholder som bruker en eller flere hunder i avl, slik at det til sammen er
fÞdt flere enn ett valpekull. Dersom avlen foregÄr ved hjelp av inseminering, regnes
personen som oppdretter fra og med fĂžrste valpekull.
f) avlsorganisasjon: norsk forening eller annen virksomhet som organiserer hundeeiere og
legger til rette for avl av hund gjennom Ă„ utvikle stamtavler, veilede oppdrettere,
arrangere utstillinger eller bidra til avlsarbeid pÄ andre mÄter
g) raseklubb: norsk avlsorganisasjon for Ă©n hundetype eller en gruppe av hundetyper
h) hundetype: kategori av hund etter for eksempel rase, raseblanding eller bruksomrÄde.
Kapittel 2. Generelle krav til avl av hund
§ 4. Kompetanse om avl av hund
Dyreholdere som skal bruke hunder i avl, skal kjenne til
a) egenskaper som er kjente som arvelige og belastende for hundetypen
b) om og i hvilken grad hundene viser ytre tegn pÄ egenskaper som nevnt i bokstav a
c) vesentlige fakta om hunders brunstsyklus, reproduksjon, drektighet og fĂždsel
d) bestemmelsene i denne forskriften.
Dyreholdere som skal bruke tisper i avl, skal ha god kunnskap om
a) hvordan mor og valper skal tas vare pÄ under og etter fÞdsel
b) hvordan valper skal hÄndteres og sosialiseres.
§ 5. Forebygging av tilfeldig, uÞnsket eller ulovlig avl
Dyreholdere skal sÄ langt som mulig
a) unngÄ at egne hunder brukes i tilfeldig eller uÞnsket avl
b) sikre at hundene ikke brukes i ulovlig avl.
Dyreholderne skal fĂžr de bruker hunder i avl
UTKAST 01.07.2022
2
a) utveksle med hverandre og vurdere opplysninger om hundenes alder og eventuelle
egenskaper som er arvelige og belastende
b) vurdere om det er lovlig Ă„ bruke hundene i avl etter denne forskriften.
§ 6. Merking og registrering av hunder og veterinÊrundersÞkelse av valper
Hunder kan ikke brukes i avl uten Ă„ vĂŠre merket og registrert i samsvar med annet
regelverk. Hundene skal ogsÄ vÊre registrert hos en avlsorganisasjon.
Valper skal undersÞkes av veterinÊr nÄr de blir merket. VeterinÊrene skal skrive og
gi dyreholderen en helseattest for hver valp.
I tillegg til Ă„ vĂŠre merket og registrert i samsvar med annet regelverk, skal alle valper
registreres hos en avlsorganisasjon fĂžr valpene leveres til nye dyreholdere og senest fĂžr de
er 12 uker gamle. Dyreholderen skal sĂžrge for at det for hver valp blir registrert fĂžlgende
opplysninger hos avlsorganisasjonen:
a) opplysningene som skal registreres etter annet regelverk
b) navn og identitetsnummer til valpens far og mor
c) helseattest.
§ 7. Forbud mot bruk av hunder med arvelige og unÞdvendig belastende egenskaper
Hunder skal ikke brukes i avl dersom de har arvelige egenskaper som er kjente og
sannsynligvis vil pÄfÞre avkommet unÞdvendige belastninger. De fÞlgende belastningene
regnes alltid som unĂždvendige:
a) store og kroniske smerter
b) betydelig redusert evne til Ă„ puste, bevege seg eller utfĂžre andre vesentlige
kroppsfunksjoner.
Hunder skal ikke brukes i avl dersom de er operert for Ă„ korrigere egenskaper som
nevnt i fĂžrste ledd.
§ 8. Forbud mot innavl
Hunder skal ikke pares med sine hel- og halvsĂžsken, foreldre, besteforeldre, sitt eget
avkom eller avkommets avkom.
§ 9. Forbud mot bruk av tisper som ikke kan fÞde pÄ naturlig mÄte
Tisper som ikke kan fÞde pÄ naturlig mÄte, skal ikke brukes i avl. Tisper som har blitt
forlĂžst to ganger med keisersnitt, skal uansett ikke brukes mer i avl.
§ 10. Forbud mot bruk av hunder med ulik stÞrrelse
Hunder skal ikke pares dersom forskjeller i stÞrrelse mellom dem kan pÄfÞre tispa
fĂždselsvansker.
§ 11. Aldersgrenser og hviletid
Tisper skal ikke brukes i avl nÄr de er
a) yngre enn 18 mÄneder
b) 6 Ă„r eller eldre og ikke har hatt valpekull tidligere
c) 9 Ă„r eller eldre.
Tisper skal
a) ikke fÞde med mindre enn 12 mÄneders mellomrom
b) ikke ha flere enn 4 valpekull i lĂžpet av livet.
§ 12. Paring og inseminering
Hunder som ikke kan pare seg naturlig, skal ikke brukes i avl. Hunder skal ikke
tvinges til paring.
Tisper skal ikke insemineres uten at det er nÞdvendig for Ä unngÄ lange reiser med
hundene, eller at det er andre sĂŠrlige grunner til Ă„ inseminere.
UTKAST 01.07.2022
3
§ 13. LevemiljÞ for og stell av tisper og valper
Drektige, fĂždende og ammende tisper og valpene deres skal
a) ha adgang til isolert eller oppvarmet oppholdsrom med mykt, tĂžrt og rent liggeunderlag
b) ikke holdes i stengte bur eller bur som stables oppÄ hverandre
c) ha tilpasset fÎr og kontinuerlig tilgang pÄ ferskt drikkevann
d) ha tilsyn morgen, kveld og minst hver fjerde time i lĂžpet av dagen
e) ikke overlates til seg selv i mer enn 8 timer i lĂžpet av natta.
Utenom fÞdselen skal tispa luftes utendÞrs minst 3 ganger hver dag, slik at hun fÄr
gjort fra seg og fÄr nÞdvendig mosjon og stimuli. Tispa skal kunne trekke seg unna valpene
nÄr hun har behov for det.
Valpene skal fra fĂžrste leveuke gradvis tilvennes utendĂžrs forhold og samvĂŠr med
mennesker. Dyreholderen skal overlate den grunnleggende oppdragelsen av valpene til
tispa og vÊre skÄnsom nÄr valpene sosialiseres.
§ 14. Hold av valpene sammen med mora
Valper skal holdes sammen med mora, eller ei likeverdig tispe som fungerer som
mor, til de er minst 8 uker gamle.
Kapittel 3. SĂŠrlige krav til oppdrettere av hund
§ 15. Melding til Mattilsynet
Oppdrettere skal sÄ snart som mulig melde fra til Mattilsynet om aktiviteten.
Meldingen skal inneholde
a) oppdretterens personnavn og fĂždselsnummer eller virksomhetsnavn og
organisasjonsnummer
b) adressen til stedet der oppdretteren holder hundene
c) betegnelsen pÄ hundetypen
d) antallet hunder som oppdretteren bruker i avl.
Oppdretterne skal sÄ snart som mulig melde fra til Mattilsynet dersom opplysningene
endres.
§ 16. Oppdretterens kompetanse
Oppdrettere skal i tillegg til kompetanse etter § 4 ha god kunnskap om
a) prinsippene for sunn avl
b) hundetypen
c) avlsprogram for hundetypen etter § 21
Oppdrettere skal ha kunnskapen og ferdighetene som trengs for Ă„ sikre hunder god
velferd.
§ 17. VeterinÊrmedisinsk undersÞkelse og helseattest
Oppdrettere skal sÞrge for at hundene i tillegg til valpeundersÞkelsen etter § 6 annet
ledd blir undersĂžkt av veterinĂŠr fĂžr de brukes i avl for fĂžrste gang. Dersom veterinĂŠren ikke
har alle nĂždvendige og tilgjengelige opplysninger om hundens helse fra fĂžr, skal
oppdretteren sÞrge for at veterinÊren fÄr opplysningene fÞr undersÞkelsen.
VeterinĂŠren skal som et minimum undersĂžke om hunden er klinisk frisk og om
hunden viser tegn pÄ egenskaper som er kjente som arvelige og belastende. Gentest,
blodprĂžve og andre nĂŠrmere undersĂžkelser skal utfĂžres dersom det er krav om det i
avlsprogram etter § 21. VeterinÊren skal gi dyreholderen en helseattest for hver hund der
undersĂžkelsen og resultatene av undersĂžkelsen er beskrevet.
§ 18. Avls- og velferdsplan
Oppdrettere skal ha skriftlige avlsplaner med rutiner for hvordan de vurderer
egenskaper hos hundene, og hva de ellers gjÞr for Ä oppnÄ sunn avl og unngÄ ulovlig avl. I
avlsplanen skal de ogsÄ beskrive levemiljÞet for hundene og hvordan de stelles. I tillegg skal
UTKAST 01.07.2022
4
det beskrives hvordan oppdretteren fremmer god velferd for hunder som leveres til nye
dyreholdere.
§ 19. Dyreholdjournal og dokumenter
Oppdrettere skal ha eller ha tilgang til en oppdatert journal som viser alle
valpekullene med opplysninger om
a) identiteten til mor og far
b) reproduksjonsdato og -metode
c) fĂždselsdato og -metode
d) antallet levende- og dĂždfĂždte valper
e) dato for identitetsmerking og veterinĂŠrmedisinsk undersĂžkelse av valpene
f) antallet levende valper 8 uker etter fĂždselen.
Dyreholdjournalen skal ogsÄ inneholde opplysninger om
a) arvelige og belastende egenskaper som veterinÊrer har pÄvist hos hundene
b) all veterinĂŠrmedisinsk behandling av hundene.
Oppdretterne skal ta vare pÄ helseattester og andre dokumenter med opplysninger
som skal journalfĂžres etter fĂžrste ledd.
Opplysningene i dyreholdjournalen og dokumentene skal oppbevares i minst 20 Ă„r.
Avls- og velferdsplanen, avlsjournalen og dokumentene skal vĂŠre tilgjengelig for Mattilsynet.
§ 20. Deltakelse i avlsprogram
Oppdrettere skal delta i avlsprogram etter § 21.
Kapittel 4. Krav til avlsorganisasjoner, raseklubber og veterinĂŠrer
§ 21. Krav om avlsprogram
Avlsorganisasjoner og raseklubber skal
a) ha eller vĂŠre tilsluttet avlsprogram for hund
b) sikre at det finnes avlsprogram for alle hunder, uansett hundetype
c) utvikle stamtavler for alle registrerte hunder.
I avlsprogrammene skal det fastsettes krav og tiltak som er nĂždvendige for Ă„ sikre at
deltakerne overholder denne forskriften. Det kan ogsÄ fastsettes krav som utfyller eller er
strengere enn forskriften. Avlsprogrammene skal inneholde konkrete bestemmelser for ulike
hundetyper om
a) hvilke arvelige egenskaper, og eventuelt hvilke former og grader av slike egenskaper,
som gjĂžr at hunder ikke kan brukes i avl
b) hvilke genetiske, teknologiske eller andre metoder som skal brukes for Ă„ vurdere om
hunder kan brukes i avl
c) hva slags kompetanse deltakerne skal ha.
Avlsorganisasjoner og raseklubber skal kunne fastsette avlssperre og andre
nĂŠrmere bestemte sanksjoner overfor deltakere som bryter kravene i avlsprogrammet.
§ 22. Krav til veterinÊrer
VeterinĂŠrer som undersĂžker arvelige egenskaper hos hunder for deltakere i
avlsprogram, skal
a) ha nĂždvendig kunnskap om hundetypens arvelige egenskaper
b) kjenne til innholdet i avlsprogrammet for hundetypen
c) vurdere forsvarlig om hunden har egenskaper som gjĂžr at den ikke kan brukes i avl
d) gi dyreholderen et kompetent og konkret rÄd om bruk av hunden i avl
e) dokumentere og registrere resultatene av undersÞkelsen og rÄdet slik at opplysningene
er tilgjengelige for avlsorganisasjonene, raseklubbene og deltakerne i avlsprogrammet
f) ellers bidra til at avlsprogrammet blir gjennomfĂžrt som fastsatt.
UTKAST 01.07.2022
5
§ 23. Inseminering av hunder
Det er bare veterinĂŠrer som kan ha ansvar for Ă„
a) ta ut sĂŠd av hunder
b) inseminere hunder.
Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser
§ 24. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fĂžrer tilsyn og kan fatte nĂždvendige enkeltvedtak for Ă„ gjennomfĂžre
bestemmelsene i denne forskriften.
§ 25. Dispensasjon
Mattilsynet kan i sĂŠrskilte tilfeller dispensere fra denne forskriften.
§ 26. Straff
Brudd pÄ bestemmelsene i kapittel 2 og kapittel 3 kan straffes etter dyrevelferdsloven
§ 37.
§ 27. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Denne forskriften trer i kraft (dato), unntatt § 21 fÞrste ledd bokstav b om
avlsprogram for alle hundetyper, som trer i kraft (dato).
