09/10/2026
Dette👇👇👇
Hvorfor er det så dyrt å benytte seg av den offentlige smådyrvakten i Bergen? 🗣️
Smådyrpraksis har vært i en rasende utvikling de siste årene, både i kompetanse, kunnskap, medisiner og tilgjengelig utstyr. Behandlinger og utstyr som var forbeholdt veterinærhøyskoler for 20 år siden er nå tilgjengelig på vanlige klinikker. Vi kan tilby tryggere og bedre tjenester for pasientene, og vi kan ofte redde liv der hvor avlivning tidligere ville vært eneste alternativ. Dette koster også mer. Eiers forventning til behandling og kjæledyrets posisjon i familien og i samfunnet har også endret seg mye i denne tiden, og gir et annet og høyere krav til behandling i mange tilfeller.
I de fleste vaktdistrikt i Norge bemannes det en kombivakt for produksjonsdyr, hest og smådyr. Det er stor variasjon i smådyrtjenestene som er tilgjengelig i disse vaktdistriktene, og prisene varierer også. Bergen har delt den offentlige veterinærvakten i to, da det ikke finnes noen som har kapasitet til å ta en kombivakt i vårt vaktdistrikt. Klinikkene som har deltatt i smådyrvakten i Bergen har høyt beredskapsnivå, høy standard på smådyrtjenester, godt utrustede klinikker og høy kompetanse. Vi har kirurg og anestesipersonale på stand-by, vi er rustet til å håndtere de mest kompliserte kasus, og vakten er alltid bemannet. Det er dette systemet som aktiveres når man ringer smådyrvakten i Bergen, og det er dette man betaler for. Det har vært mulig for oss å tilby tjenesten på dette nivået fordi vi har hatt et samarbeid som vi i stor grad har organisert selv, hvor vi har kunnet holde arbeidsbelastningen for den enkelte klinikk og den enkelte ansatte på et bærekraftig nivå. Men slik beredskap koster. At enklere tjenester er tilgjengelig - og rimeligere - andre steder, er en selvfølge. Det er også en selvfølge at selve prisstrukturen varierer. Kanskje det innledende vakthonoraret er høyt, kanskje det innledende honoraret er lavere mens priser på videre diagnostikk og behandling også er høyere enn på dagtid. Det er ironisk nok slik at selv med et veiledende felles innledende vakthonorar i Bergen har det gjennomgående kommet kommentarer fra kunder om at prisnivået likevel varierer kraftig fra vaktklinikk til vaktklinikk.
Det krever mye av klinikkene og de ansatte å ha en slik smådyrvakt. Når vi har vakt på Gården Dyreklinikk, så døgnbemanner vi klinikken i vaktuken. Nattevakter medfører høye driftskostnader både for bemanning og utstyr, og setter også begrensninger for vår daglige drift. Samtidig så er det pasientene som kommer om natten som er de mest akutte, mest krevende, og de som trenger hjelp aller mest fordi det står om liv eller ulidelige smerter. Det er pasienter med sjokk, blødninger, blokkeringer i urinveier, pustevansker og tarmslyng. Eller fødsler, keisersnitt, magedreininger og blodpropper. Noen pasienter trenger akuttkirurgi, andre trenger intensivovervåkning, og da blir kostnadene fort høye.
Vi forstår at det dreier seg om mye penger for mange pasienter på vakten. Det er også mye følelser involvert, kjæledyrene våre er familiemedlemmer. Dette gjør at det for mange føles feil at økonomien skal være en begrensende faktor når det gjelder dyrehelse, selv om man lett aksepterer at andre yrkesgrupper som for eksempel rørleggere og elektrikere også har mye høyere utrykningshonorar i helger og helligdager enn på dagtid. Alle veterinærer og dyrepleiere er motivert av et ønske om å hjelpe dyr, men klinikkene må få dekket inn kostnadene sine og de ansatte må kompenseres slik at det er bærekraftig å tilby døgnvakt. Vaktdeltagelse er frivillig både for klinikkene og de ansatte, og vaktsituasjonen i Norge har lenge vært sårbar. Ingen av klinikkene i Bergen har noe mer ansvar for vakten enn de andre, og ingen av klinikkene som har trukket seg ut av vakten de siste ukene har mer ansvar enn de klinikkene som aldri har deltatt. Ingen har brutt sine kontrakter, derimot har alle klinikkene allerede gått med på midlertidige kontraktforlengelser mens vi ventet på en avklaring som aldri kom.
Den situasjonen som har oppstått nå er at Konkurransetilsynet vurderer det slik at klinikkene er konkurrenter i vakten. Dette samsvarer ikke med den juridiske veiledningen vi tidligere har fått. Dette skaper stor usikkerhet for veterinærene om hvordan vi kan forholde oss til konkurranseloven samtidig som vi skal samarbeide praktisk om å ivareta pasientsikkerhet og dyrevelferd - er samarbeid som innebærer et konkret behov for kommunikasjon mellom klinikkene. Veterinærbransjen har fremdeles ikke fått den avklaringen vi trenger, og i Bergen er situasjonen nå prekær.
