08/05/2026
Vår kjæreste Usvatanssin Orrut sovnet stille inn 7/5-26. Hun ble nesten 13,5 år. Den supersøte snilleste jenta i flokken kom til oss som valp og har vært i kennelen hele tiden. Hennes og broren Oktas vennlighet, gode gemytt og sosiale egenskaper har vært unike blant våre firbeinte. Aldri noe tull der. Så ble vi også ekstra glad i denne tulla fra hun kom. Desverre ble hun syk med diabetes i 2021, men når vi fikk balansert blodsukkeret med rett insulindose så var hun stabil. Desverre måtte hun også pensjoneres fra spannet. Hun fikk også trøbbel med øynene som følger diabetes hos hunder, og etter hvert ble hun helt blind. Hun responderte godt på saltvannspyling av øyne og dråper med kunstige tårer 2 x daglig, noe som holdt øynene rene. Dessverre berget det ikke synet. Men hun klarte seg utmerket allikevel. I en stor hundegård sammen med søskenbarnet Bowie så trivdes hun godt. Snill og grei hele tiden, men visste å si fra om Bowie ble for masete. Supergod appetitt hadde hun helt til siste dagen. Men sykdommen og tiden krevde sitt og hun ble sliten og mindre aktiv på slutten. Det ble en trist dag når hun dro til Seppalas spann, men vi husker henne med glede og taknemlighet for det hun gav oss.
Our beloved Usvatanssin Orrut quietly passed away on 7/5-26. She was almost 13.5 years old. The super sweetest, kindest girl in the pack came to us as a puppy and has been in the kennel the whole time. She and her brother Okta's friendliness, good disposition and social qualities have been unique among our four-legged friends. Never any nonsense there. So we also became extra fond of her from the moment she arrived. Unfortunately, she became ill with diabetes in 2021, but when we balanced her blood sugar with the right insulin dose, she was stable. Unfortunately, she also had to be retired from the team. She also had trouble with her eyes, which follows diabetes in dogs, and eventually she became completely blind. She responded well to saline eye irrigation and drops with artificial tears 2 x daily, which kept her eyes clean. Unfortunately, it did not save her vision. But she did great anyway. In a large dog kennel together with her cousin Bowie, she thrived. Kind and straightforward all the time, but knew how to tell if Bowie was getting too fussy. She had a super good appetite until the last day. But the illness and time took their toll and she became tired and less active towards the end. It was a sad day when she went to Seppala's team, but we remember her with joy and gratitude for what she gave us.
