13/04/2024
En liten tekst jeg skreiv da jeg mistet min bestevenn i 2022💔
Kjære Bosse, hvor skal jeg starte?
Du har vært med meg på så mye.
Jeg husker oppdretter ringte og fortalte at Allie, moren din, var drektig. Jeg ble så glad at jeg gråt på jobb. En hund! Jeg hadde drømt om min egen hund så lenge.
Du ble født på påskeaften 2014. Den førstefødte. Den store og trøtte med det blå halsbåndet. Bosse.
Fra dag én var du med meg på jobb, i dyrebutikken jeg jobbet på da.
Sammen begynte vi på trenerutviklingskurs og du bestod kurset bare 3,5 mnd gammel. Jeg var så stolt!
Du åpnet opp en hel verden innenfor positiv hundetrening. Sammen var vi gode!
Du var med meg under utdannelsen min som dyrepleier og tålmodig som du var, fikk jeg øve meg på deg. Du var så tillitsfull.
For bare to år siden bestod vi instruktørutdannelse i klikkertrening sammen. Du elsket å trene! Du var aldri rask, men vi klarte alt!
Da mamma døde i 2017 var du en enorm trøst. Du har passet på meg mange ganger.
Selv om vi var mørkredde begge to.
Da jeg ble gravid senket du farten på tur og bjeffet så den lille babyen skvatt i magen.
Bjeffe var du glad i, og du hadde alle følelsene uten på kroppen.
Så ble du storebror i april i år. Du var redd den lille babyen og holdt deg på avstand. Du visste ikke hvor stor du var.
Mest av alt var du min bestevenn. Kjære Bosse, Bossis, Bossesen.. nå skal du få hvile. Turen din er over, og må det være evig med mat til deg der du er nå.
Jeg vil aldri glemme deg.
Gutten min. ❤
Takk for alt jeg fikk oppleve med deg ved min side.
