03/09/2017
Søndag 3. sept. 2017: En helg med mange gjester. De har det så bra alle sammen. I dag skinner sola og vi flyttet alle som kunne stå ute i egen hundegård og hundehus ut. Bare for at de skal kunne nyte sola og varmen, pluss den flotte høstlufta. Anton som er egentlig en valp enda rundt 7 mnd. gammel, bor sammen med en blandingstispe. De to har det så artig sammen. Da de fikk frokosten sin, var de så søte. Satt sammen skulder mot skulder og Anton så mer på henne, enn han så på meg og maten. Kanskje Anton er blitt forelsket? Gizmo har bodd sammen med engelsksetter Balder på 10 mnd i en uke, han reiste hjem sent i går kveld. Det var trist for Gizmo i dag at ikke Balder var der, da han ble flyttet ut. Gizmo er ikke glad i å være ute når det er mørkt, kanskje han er mørkeredd? For at han skulle bli i bedre humør, hentet jeg en leike og satte inn en god og myk hundeseng for å hvile i. Elghundtispen Freia på også 7 mnd, fikk besøk av jack russel terrier Milo på 2 år. Det var virkelig en god match. Som de leika seg og løp etter hverandre. Heldigvis kunne Freia si fra når Milo ble for anmasende på Freia. To cocker gutta fra byen, Basse og Doffen fikk også et eget hundehus med luftegård. De camperer ute i dag, og var ikke særlig happy til å begynne med, men det endret seg. Tino Garberg som vi sier, står i nabogården. Han er en gordonsetter og likte det kom selskap i nabogården av to cocker gutter, etter at to settere som stod der dro i går kveld. Gårdshunden Ray, som er en engelsksetter har lært å ule av bassetene, så når frokosten ikke kom raskt nok i dag tidlig startet Ray ulekoret. De andre fikk seg en lang luftetur. En puddel som er her for første gang er litt overvellet av alt sammen. Han har ennå ikke gjort fra seg, og vi har gått og gått. Men nei, ingenting har kommet ut. Det er så mye å holde øye med, at han bare ser og vimser. Ikke greit det når han både må se på ammekyr med sine kalver, de tre små grisene, Ray, en basset, Ronja og noen andre settere. Litt mye å holde styr på. Dachsen Ronja liker best at min mor Ingeborg steller henne. Hun kan å sortere folk det er iallefall sikkert. Ikke det at jeg får lov, men ser hun min mor, da vil hun bare dit. Så er hun supersulten, og frokosten må stå klar. En witten terrier som jeg ikke husker navnet på nå, er hos oss for første gang. Hun trives godt, logrer, har funnet søppelbøtta med matrester, og hilst på alle ute. Hun er lykkelig slik witten terrierne ofte er. Linus som burker å være ofte hos oss, er også en av de som er glad i mat. Men han kan ikke spise all slags mat så å hold ehan unna kjøkkenet er en utfordring. For hver gang han passerer kjøkkenet må han innom en tur. Irsk terrier Oscar kom i dag tidlig d avi lagde frokost. Selv om han hadde spist frokost hjemme, så måtte vi bare gi han en brødskive. Han ga seg ikke. Joda de er herlige alle sammen, både gjestene og våre egne. Hunder gir oss mye. Selv har jeg fulgt TV serien "Hundens indre liv" med stor interesse, siden jeg selv har både grunnemne og mellomfagsemne i etologi, læren om dyrs atferd. I tillegg til at hovedfaget dreide seg om atferd i form av døgnrytmikk, altså hva som styrer døgnet vårt og aktivitene gjennom døgnet. The zeitgeber som det kalles. Så når de der så på dette med høyre- og venstrehendte hunder, så prøver jeg nå å finne ut hva er alle hundene. Alle vofsene sier hei.