Hesteklinikken Ingeborg Bech

17/09/2026

Dette er en god beskrivelse av hva som skjer når gjorden strammes og hva som kan skje. Er hesten din sur når gjorden strammes? Tenker du at hesten din bare er sånn? Gjør noe med det og søk råd.

How a Girth Can Affect the Way a Horse Moves

A girth occupies a relatively small area of the horse’s body, but the structures beneath and around it are part of a much larger mechanical system.

This is one reason girth fit matters for more than comfort.

The girth wraps around the lower thorax, crossing the sternum and pectoral region and applying pressure over the ribs and the soft tissues covering them. Depending on conformation, girth design and position, that pressure may be concentrated over particular areas rather than distributed evenly.

Underneath and around the girth are structures involved in breathing, supporting the trunk between the forelimbs, stabilizing the rib cage and coordinating movement of the shoulder and forelimb.

So if pressure or discomfort changes how the horse uses this region, the effects do not necessarily stay underneath the girth.

The Rib Cage Has to Move

The ribs are not rigid bars.

They move during breathing and also participate in the subtle deformation and movement of the thorax that occurs during locomotion. Between them lie the intercostal muscles, while the surrounding fascial tissues connect the rib cage with neighboring muscles of the trunk.

If girth pressure causes discomfort, the horse may guard the area, reduce movement through the thorax or change muscular recruitment around the ribs and sternum.

Even relatively small changes matter because the rib cage is also the structure being supported between the forelimbs.

The Thoracic Sling

Unlike humans, horses do not have a bony collarbone attaching the forelimbs directly to the trunk.

Instead, the trunk is suspended between the forelimbs largely by muscles and connective tissues collectively described as the thoracic sling.

One of the most important is serratus ventralis. Its thoracic portion attaches to the ribs and helps suspend and stabilize the trunk relative to the scapula.

The pectoral muscles also contribute to stabilization and control of the forelimbs and trunk.

These structures are closely associated with the region affected by the girth.

That means discomfort, compression or guarding around the ventral and lateral thorax can potentially influence the muscular system responsible for supporting and controlling the trunk between the shoulders.

The Scapula Has to Move Too

The scapula is not fixed rigidly against the rib cage. It moves relative to the thorax as the forelimb advances and retracts.

That movement depends upon coordinated activity between the muscles attaching the scapula and humerus to the trunk, as well as sufficient freedom within the surrounding tissues.

This is where the anatomy becomes particularly interesting.

Latissimus dorsi extends from the thoracolumbar region of the back toward the humerus. It therefore creates a direct muscular and fascial connection between the back, trunk and upper forelimb.

Deep in the shoulder region is teres major, which runs from the caudal scapular region to the humerus. It helps flex the shoulder and draw the forelimb backward, functioning closely with latissimus dorsi during movement.

Teres major and latissimus dorsi are also closely associated near their humeral attachments, where their tendinous and fascial tissues have an intimate anatomical relationship.

So teres major does not need to sit directly underneath the girth to be relevant.

It is part of a connected mechanical system extending from the scapula and humerus through latissimus dorsi into the trunk, back and thoracolumbar fascia, while the thorax beneath is being supported and stabilized by the serratus ventralis and other thoracic sling structures.

The Effects Don’t Stop at the Girth

The horse still has to balance and move even when one area becomes uncomfortable or mechanically restricted.

If the horse guards the girth region, alters rib-cage movement or changes recruitment of the pectoral and thoracic sling musculature, the mechanical environment in which the scapula and forelimb operate also changes.

Muscles such as latissimus dorsi and teres major still have to coordinate movement of the humerus and shoulder. Serratus ventralis still has to help support the trunk. The long back muscles and thoracolumbar fascia still have to transmit and manage forces through the trunk.

The horse may therefore find another way to accomplish the movement.

The neck may change how it contributes to balance. The back and abdominal musculature may change their recruitment. Scapular and forelimb mechanics may change. Stride characteristics and loading can change, and compensation can continue farther through the body.

This is how discomfort originating in a relatively small region beneath the girth can become a much larger movement issue.

Girth pressure or discomfort
→ guarding and altered muscle recruitment
→ altered rib, sternal and thoracic sling function
→ altered support and control of the thorax
→ changes in the mechanical environment of the scapula and shoulder
→ altered function of muscles linking the forelimb, trunk and back, including latissimus dorsi and teres major
→ changes in balance and forelimb movement
→ compensation elsewhere in the body.

A girth is not simply a strap around the horse.

It sits over a region where breathing mechanics, rib movement, thoracic support, shoulder function, fascia and whole-body locomotion intersect.

That is why girth fit, placement, pressure distribution—and the horse’s response to them are an important part of the way the whole horse moves.

https://koperequine.com/how-you-can-improve-mobility-in-your-horses-trunk/

10/09/2026

Endelig er den kommet 🐎🐎🐎

06/09/2026

Glemmer vi noe av det viktigste når vi skal finne ut hvorfor hestene beveger seg som de gjør? Hva er normalt og hva er ikke normalt? Ved hele tiden å søke kunnskap om hestens biomekanikk og uttrykk (pain ethogram) kan vi bli flinkere til å avdekke smerte og abnormaliteter i muskel-skjelett hos hest. Har hesten din et stempel om «den er bare sånn» eller « den har alltid vært sånn»? Er det greit å akseptere? Anatomi var noe av det første vi lærte på veteinærskolen? Hvorfor? Jo fordi det la grunnlaget for all annen læring og det var noe av den viktigste grunnkunnskapen vi måtte ha. Vi pugget muskel, origin, insertion og innervation. Heldigvis har vi noen veldig dyktige folk i verden som for eksempel Equine Anatomy in Layers som kan hjelpe oss med å videreutvikle kunnskapen vår for igjen å bli bedre til å gjenkjenne og skjønne hva som skjer i en stiv eller vond hestekropp. Tilbake til skolebenken! 🐎🐎🐎

06/07/2026

Starter ferien med disseksjonskurs i Trondheim med ruddock og en flott gjeng fra hele Norge. Fotballkamp ble det også 🤭.

I all behandling, klinisk undersøkelse mm er det nødvendig å friske opp og oppdateres på hvordan det ser ut under huden. Kjempeinteressant bla å se hvordan forbena hemmes ved å låse kjeven, selv når nakken er i nøytral posisjon. Takk til Teigen som organiserte kurset 🌺🐎

24/05/2026

Hester som oppfører seg på en spesiell måte blir ofte stemplet med visse ord eller beskrivelser. Kanskje stoppe opp og fundere litt på hvorfor de oppfører seg som de gjør?

You ask your horse to move forward, but they plant their feet.

You ask for canter, and they rush, pigroot or pin their ears.

You ask them to stand quietly, but they paw, call out, fidget or pull back.

It can be easy in those moments to say the horse is being naughty, lazy or stubborn. But unwanted behaviour is information. Labelling a horse as naughty, lazy or stubborn can stop us from understanding the cause.

The Pony Club Australia Horse Welfare Policy is clear that using terms like naughty, lazy or stubborn to describe unwanted behaviour demonstrates a lack of understanding.

That does not mean people are trying to do the wrong thing. These words are common in horse communities, and many of us have heard them used for years. But they can lead us down the wrong path.

When we call a horse stubborn, we may stop asking whether the horse is confused, worried, uncomfortable, in pain, tired, overwhelmed, or responding to unclear aids.

The Policy reminds us that horses need clear and consistent aids, and consistent expectations for their behaviour. When aids are unclear, or expectations change from one day to the next, the horse’s world can become confusing and worrying.

Good horsemanship means looking deeper. Before we label the horse, we need to ask:

❓ What is the horse trying to tell us?

❓ What part might our timing, pressure, training, handling or environment be playing?

❓ How can we make the right behaviour easier for the horse to understand?

Understanding the cause helps us support the horse, improve safety, and build better partnerships.

23/05/2026

Denne uken har vært veldig koselig. Jeg har hatt med Holteklimpen Ruud på arbeidsuke. Innimellom øktene ble det litt tid til hestetrening og foring. Maja jobbet klikkertrening med Golden Boy, han tar alt på strak arm! Her er noen bilder Maja tok, og skikkelig flink til å spørre om lov 😀

12/05/2026

Her er et gratis webinar med Ben Sykes, forskeren som ser utenfor boksen. Den første delen handler om magesår i den øvre delen. Fra tid 43,59 handler det om glandulære magesår. Glandulære magesår er en inflammatorisk gastritt. Han vektlegger alle andre stressreduserende tiltak over medisinering. Spennende. Jeg behandler fortsatt medisinsk sammen med noen kosttilskudd, men vektlegger like mye hestens miljø og wellbeeing inkludert å se etter underliggende årsaker. Uten at vi får kartlagt underliggende årsaker, det være seg fysisk smerte, emosjonell smerte eller hva hesten oppfatter som smerte vil glandulære magesår gro mye dårligere enn hvis man får redusert det ovennevnte. Vi må se på sal, tenner, halthet, rygg/nakkeproblemer, men sist men ikke minst hvordan har hesten det. Har den en kompis den kan groome med, har den mistet en kompis? Har den nok utetid? Spennende paddock eller uteområde? Man kan gjøre en paddock spennende. Og størrelsen på paddocken er ikke alltid avgjørende. Les og lær.

https://horsehealthhq.com/gastric-ulcers-replay/?fbclid=IwRlRTSARsgNxleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZAo2NjI4NTY4Mzc5AAEe8te7keczB8fYYDvnz1dzpnHxFNbBuSRUglja6Kf2xG1WyS0gWBprihx6ack_aem_smm--MVsx8oCLnRM5q219w

WATCH THE REPLAY

29/04/2026

Deler denne om enrichment av uteområder for hester i gruppehold. Likevel kan det gi inspirasjon til hester som går alene i mindre paddocker også. Mange av hestene i små paddocker kan få litt mer interessante dager ved å putte inn forskjellig stimuli. Les artikkelen til inspirasjon og ideer til en mer stimulerende hverdag for hestene 🤗

Bruk og effekt av miljøberikelse i utendørsområdene til hester i gruppehold

En nylig publisert studie i International Journal of Equine Science, som undersøkte erfaringer fra 132 hestehold fordelt på 16 land (inkludert Norge) der hestene holdes i grupper, viser tydelige positive sammenhenger mellom miljøberikelse og hestenes atferd og velferd. Studien er basert på data fra en omfattende spørreundersøkelse der ansvarlige for anlegg med gruppehold beskriver hvilke berikelseselementer de bruker i uteområdene, og hvilke endringer de har observert i naturlig atferd, helse, humør og stereotypier.

Resultatene viser en markant økning i naturlige atferder etter innføring av berikelse. Spise- og søkeatferd ble rapportert økt hos 66,7 %, lek hos 65,2 %, og bevegelse/lokomotorisk aktivitet hos 78,8 %. Blant hester som hadde stereotypier, ble 70 % rapportert å vise mindre hyppig stereotypisk atferd etter innføringen av berikelsestiltak. Det ble rapportert om økt sosial adferd og om færre konflikter (ressursforsvar). Mange hesteholdere opplevde hestene som mer tilfredse, mer engasjerte i sine omgivelser og som roligere og mer avslappede. Noen rapporterte også at hestene ble enklere å håndtere og mer selvsikre under håndtering og ridning.

I tillegg ble det rapportert betydelige forbedringer i helseproblemer som forfangenhet (laminitt), Equine Metabolic Syndrome (EMS), hovproblemer, halthet og astma. Av 224 rapporterte helseproblemer opplevde hesteeierne bedring i 90,2 % av tilfellene. Det ble også rapportert om bedringer i søvnkvalitet.

Det ble rapportert svært få negative effekter av berikelse, og skaderisikoen ble vurdert som lav av nesten alle deltakerne. Likevel peker forskerne på at enkelte typer berikelse, særlig godbitbaserte og enkelte slowfeeding-løsninger, kan utløse frustrasjon hos noen hester. Det er derfor viktig å vurdere både sikkerhet og mulige negative emosjoner når man velger berikelseselementer.

Undersøkelsen bygger på hesteholderes egne vurderinger, og det er derfor viktig å presisere at rapporterte endringer dermed er subjektive. Likevel viser studien et tydelig mønster: jo mer berikelse som var tilgjengelig, desto flere positive effekter ble rapportert.

Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom størrelsen på uteområdet og antall berikelseselementer. Det betyr at også mindre uteområder kan gjøres mer stimulerende og velferdsfremmende gjennom målrettet og kreativ berikelse.

Referanse:
Miggitsch, N., Naydani, C., & Lancaster, B. E. (2025). Prevalence and Perceived Effects of Enrichment Elements in Outdoor Areas on the Behavior and Welfare of Group-Housed Horses. International Journal of Equine Science, 4(S1), 17–28. DOI: 10.64292/ijes.192 Lisens: CC-BY 4.0

Lenke til studien finner du i kommentarfeltet.

Hestevelferd deler artikler og nyheter om temaer knyttet til hest og velferd. Delt materiale kan inneholde feil eller svakheter, eller uttrykke påstander eller holdninger som ikke samsvarer med Hestevelferds faglige eller etiske oppfattelse.