29/08/2025
Drektighetskontroll av ammekyr
Nå er snart tiden inne for å kjenne om mange av ammekyrne som har gått ute i sommer, har blitt drektige.
Jeg tjuvstartet litt i dag, og kjente i ca. 70 Charolais kyr – og heldigvis så var de fleste drektig.
Det er jo kjekt at flest mulig har en ønsket drektighet, men nesten like kjekt for meg, er at ut av de ca. 70 kyrne, var det kun en som sparket litt – resten stod helt stille under drektighetskontrollen.
Å drektighetskontrollere ammekyr, er nok noe av det mest risikofylte vi stordyrsveterinærer gjør. Jeg opplever dessverre ikke en høst uten å bli sparket en eller flere ganger under utførelse av denne jobben.
Da jeg var yngre, var motet større og fornuften kanskje noe mindre, og man så ikke like stor risiko i å bli sparket.
Etter hvert som man vokser til, ser man hvilke konsekvenser å bli sparket kan få – du kan i verste fall bli invalidisert og ikke være i stand til å arbeide mere.
Man skal være forsiktig med å generalisere, men noen felles faktorer er det å spore hos de ammekyrne som sparker.
• De er ofte mindre vant til å bli håndtert – det kan være helt fra den tiden de var kalv, og det kan være i voksen alder
• Kyr som er vant til mange personer, og gjerne unger som er med i fjøset og leker på fôrbrettet, står ofte ganske rolig.
• Det er raser som har større trang for å sparke enn andre raser – men dette kan i stor grad påvirkes av management-faktoren
• Noen kyr som står på bås, har et dårlig forhold til møkkaskraper o.l. og spaker pga. av dårlig relasjon til dette. Her spiller også management-faktoren inn.
• Det er mange ganger større risiko for å bli sparket av nabokua til den man undersøker, enn selve kua som undersøkes.
Om dyrene er tillitsfulle og oppsøkende er også et punkt som vurderes i Dyrevelferdsprogrammet for storfe. Dyras atferd i fjøset sier noe om hvordan de fungerer i miljøet de lever i, og oppstalling sier noe om hva slags forutsetning dyra har for å ha god velferd.
Et viktig punkt er også at rolige dyr gir bedre arbeidsforhold for både bonde, avløser, inseminør og veterinær, og dermed et forhåpentligvis bedre resultat av jobben som skal utføres.
Hos meg begynner varsellampene å lyse i visse situasjoner;
• Kyrne er ikke låst fast når jeg kommer i fjøset, og noen av dyrene er umulig å fange.
• Dyrene viser tegn på stress – ørene står rett opp, pusten er forøket og blikket er flakkende og usikkert
• Ofte er det et dårlig tegn når dyrene ikke står tett låst framme i fanggitteret, men det er flere åpne plasser. Kyr som er litt ville av seg, oppsøker ofte plasser der de ikke har andre på siden av seg.
• Jeg oppfatter det også som et dårlig tegn når bonden sier at det er flere fanghekker som ikke virker, eller er for store (altså at de ikke klarer å låse hodet på dyret). Det tyder på at dyrene ikke er vant til å stå låst fast. Svært ofte var det samme utfordring siste år, men det har ikke blitt tatt tak i, og fikset i løpet av året som gikk.
• Hvis kyrne har tilgang til grovfôr og kraftfôr mens vi skal drektighetskontrollere, men likevel har mere fokus på meg som står bak og skal undersøke de, er det ofte et dårlig tegn.
• Hvis så å si alle dyr er klippet, men så kommer det et dyr i rekken som ikke er klippet - det er ikke uvanlig at årsaken til det er at dette dyret ikke er håndterbart.
• Et svært dårlig tegn, er når du spør bonden om han eller hun kan være med å støtte dyret, sånn at det står rolig – og de sier nei. Eller når de nærmere seg dyret tydelig utilpass og redd for å bli sparket.
Som veterinær har jeg også et vist ansvar for å forsøke å gjøre dyret minst mulig usikker og stresset.
• Jeg prøver å unngå bråe bevegelser
• Før jeg kjenner i kyrne, prøver jeg å gjøre de oppmerksom på at jeg er bak de. Ofte prøver jeg å klø de på haleroten, før jeg foretar undersøkelsen
• Jeg prøver å unngå å måtte snakke i telefonen, men det kan være vanskelig å unngå hvis man har akutt-vakten, og må være tilgjengelig.
Det er viktig å understreke at jeg også har mange flinke bønder, som bruker tid på kyrne, og har veldig rolige og trygge dyr.
Jeg har en besetning der senior på gården på snart 80 år går opp og stiller seg mellom kyrne når jeg kjenner i de. Det viser at han er trygg på de – og kyrne er trygg på han.
Og noen står sammen med kyrne og klør de på ryggen mens undersøkelsen gjennomføres.
Og jeg har besetninger der de vet at kyrne lett sparker, og derfor har kjøpt inn behandlingsboks – der all behandling inklusiv drektighetskontroll kan utføres sikkert.
Hva kan du gjøre for å gjøre denne årlige seansen mere trygg – både for kua, deg som bonde og meg som veterinær?
• Start sosialiseringen av kyrne allerede fra de er kalver av – det er vel anvendt tid
• Sørg for at kyrne er vant til å stå i fanghekk – det er også mange andre situasjoner at du som bonde er tjent med at kua er vant til å stå fanget – eksempelvis ved parasitt-behandling, ilegging av vitamin og mineralkapsler, fødselshjelp, inseminering, klipping, sjekk av jur m.m.
• Sørg for at alle fanghekkene er i ok stand, og i stand til å låse dyret.
• Unngå at det blir ledige plasser mellom kyrne – står de tett, reduserer det ofte faren for at de sparker.
• Gi de grovfôr og kraftfôr mens de blir undersøkt – det tar ofte fokuset bort fra undersøkelsen
• SI fra når du vet at vi kommer til ei ku som sparker – det hjelper ikke at du sier det etter at hun har sparket.
• Sørg for å få avlsstuten bort mens vi undersøker, sånn at vi slipper å bruke tid og fokus på holder oversikt over hvor den er.
• Fang gjerne kyrne før vi kommer (forutsatt at dere vet når vi kommer)
• Forvent ikke at vi undersøker ammekyr stående på bås, mens den som undersøker står eksempelvis ned i skrapearealet. Det er risikofylt for veterinær.
• Kyr og kviger som sparker bør slaktes. Okser som gir avkom som sparker bør ikke avles på. (med mindre at årsaken til sparkingen er en helt åpenlys årsak som eksempelvis at kua/kvige ble skremt eller lignende)
• Respekter hvis vi sier at dette er for risikofylt, og at noen dyr ikke kan undersøkes.
Så håper jeg vi går en fin høst i møte med rolige dyr, og mange drektigheter.
