10/06/2026
Fra 1. juli 2026 kan store deler av dagens lovlige fuglehold i Norge i praksis bli avviklet.
Bakgrunnen er den nye viltressursloven og den tolkningen av regelverket som Miljødirektoratet legger til grunn i sitt forslag til overgangsregler. Dersom denne forståelsen blir stående, kan konsekvensen bli at de fleste fuglearter som i dag holdes av private hobbyholdere, oppdrettere og mange spesialiserte miljøer, ikke lenger kan avles, omsettes eller videreføres.
Dette kan blant annet gjelde mange arter av fasaner, vaktler, ender, påfugler, tukaner, turakoer, beostærer og andre stærfugler, veverfugler og en rekke andre tropiske fugler med lang tradisjon i norsk dyrehold.
Det er samtidig viktig å understreke at dette ikke først og fremst rammer de vanligste selskapsfuglene. Arter som papegøyer, kanarifugl, sebrafink, gouldamadine og javaspurv ser ut til å være unntatt. Konsekvensene vil i størst grad berøre de mest erfarne og spesialiserte dyreholdermiljøene, som gjennom mange år har bygget opp betydelig kompetanse om avl og hold av et bredt spekter av fuglearter.
Dette handler altså ikke bare om enkeltarter, men om framtiden til etablerte avlsmiljøer, bevaring av opparbeidet kompetanse og videreføringen av en betydelig del av norsk hobby- og kulturhistorie knyttet til fuglehold.
Selv om fugleholdet er det området som umiddelbart ser ut til å bli hardest rammet, kan den nye definisjonen av vilt på lengre sikt også få betydning for pattedyr- og reptilhold. Saken illustrerer samtidig hvor krevende det kan bli når privat dyrehold reguleres gjennom flere ulike lover og forskrifter, med til dels overlappende ansvarsområder og uklare grenseflater.
På denne bakgrunn har Norges Zoohandleres Bransjeforening (NZB), sammen med Norske Tropefuglforeningers Landsforbund (NTL), Norsk Herpetologisk Forening (NHF), Norsk Rasedueforbund (NRF) og Norsk Rasefjærfeforbund (NRFF), sendt en felles henvendelse til Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Mattilsynet.
I brevet peker organisasjonene blant annet på:
• at det er grunn til å spørre om Stortinget var tilstrekkelig kjent med de praktiske konsekvensene av lovendringen
• at berørte dyreholdermiljøer synes å ha vært utilstrekkelig involvert i lovprosessen
• at lovlig etablerte bestander bør kunne videreføres gjennom hensiktsmessige overgangsordninger
• at samspillet mellom viltressursloven og annet regelverk som regulerer dyrehold bør undergis en bredere vurdering
Organisasjonene understreker samtidig at de har forståelse for behovet for et tydelig og godt regelverk, men mener at det er viktig å finne løsninger som både ivaretar samfunnshensyn og gir forutsigbare rammer for lovlig etablert dyrehold.
Vårt felles brev til myndighetene kan leses her:
https://www.nzb.no/wp-content/uploads/2026/06/Henvendelse_om_viltressursloven.pdf
For de som ønsker å sette seg nærmere inn i saken, finnes også Miljødirektoratets høring om overgangsregler her:
https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2026/april-2026/forslag-til-endring-i-viltforskriften---overgangsregler-for-hold-av-vilt-som-ikke-kan-overleve-i-norge-/
Der kan man lese mer om de foreslåtte reglene, hvilke konsekvenser de kan få, og hvilke synspunkter ulike aktører har fremmet i saken.
