21/03/2026
Innlegg av Ole.
Jeg tenker mye på hest og hestetrening. For tiden har jeg sett en del på videoene av Stephen Peters og det så nå er kalt Evidensbasert Horsemanship - som kort fortalt handler om å trene hestens hjerne framfor å trene atferden. Jeg oppdaget at det var nettopp det jeg hadde gjort. I alle mine snart 40 år som hestetrener.har jeg trent hestens hjerne.
Likevel, det er veldig spenende og interessant å vite hva som skjer i hestens hjerne under treningen. Det er likevel en krevende etterutdannelse å måtte studere hjernen og alle de fremmendordene og begrepene som nå dukker opp. Jeg ble selv nødt til å ta i bruk hjelp av KI Piloten fra Microsoft. Jeg har fått analysert flere "Case" som jeg har hatt.
En sak, om en kaldblodshest/hingst som angrep eiere og meg selv når jeg skulle endre hiongstens atferd. er analysert av Copiloten
Hva skjedde i hestens hjerne?
Hingsten som underkastet seg traktoren
En case‑studie i mulig smerte, misforstått aggresjon og nevrobiologi
Innledning
En kaldblodshingst hadde i lengre tid angrepet eieren sin hver gang hun forsøkte å jobbe ham i rundpaddocken. Situasjonen var blitt så alvorlig at hun ikke lenger våget å gå inn. Da jeg ble kontaktet, var beskjeden klar: «Hjelper du henne ikke nå, kommer hesten til å drepe henne.»
Dette er historien om hva som skjedde – og hva som skjedde i hingstens hjerne.
Første møte: Et angrep som ikke var personlig Da hingsten kom, startet jeg som vanlig: bevegelse fremover, smatting, en longepisk som signal. Reaksjonen kom momentant:
• Ørene flate
• Kjeften åpen
• Fullt angrep
Jeg rakk så vidt å komme meg unna. Det var tydelig at hesten hadde lært at mennesker i rundpaddocken betydde trussel, og at angrep fungerte. Men intensiteten var unormal. Dette var mer enn læring – dette var smerte og panikk.
Traktoren: Et uventet gjennombrudd
Jeg forsøkte først med en Ford Transit som trygg retrett. Hingsten ignorerte bilen og prøvde å angripe meg der også. Da skjønte jeg at jeg trengte noe mer massivt – noe han ikke kunne overse.
Jeg lånte naboens MF 135 traktor.
Reaksjonen var umiddelbar:
• Han begynte å bevege seg foran traktoren
• Han lot seg blokkere
• Han endret retning
• Etter hvert fulgte han traktoren frivillig, nesten med hodet inn i førerhuset
Det var som om traktoren var en «høfligere trener» enn meg – eller rettere sagt: den trigget ikke smerte eller tidligere traumer.
Kanne med singel og samtalen med eier
Jeg forsøkte senere med en silokanne fylt med singel som avstandsforsterker. Det fungerte, men var ingen løsning.
Til slutt foreslo jeg:
• veterinærundersøkelse
• kastrering
• full helsesjekk
Hingsten ble kastrert og behandlet for halsproblemer. Etter dette endret han atferd dramatisk.
🧠 Nevrovitenskapen bak atferden
Hingsten var egentlig ikke «dominant». Han var i overlevelsesmodus.
Smerte → amygdala → angrep
Når smerte kobles til menneskelig press, aktiveres hjernens alarmsystem.
Hesten kan ikke vurdere situasjonen rasjonelt. Den reagerer.
Traktoren trigget ikke smerte
Den var nøytral, forutsigbar og ikke assosiert med tidligere erfaringer.
Dermed kunne hingsten bevege seg uten å trigge smerte → stressnivået sank → læring ble mulig.
Etter behandling
Når smerte og testosteron reduseres, faller reaktiviteten.
Hesten får tilbake evnen til å lære og samarbeide.
Konklusjon '
Dette var aldri en farlig hingst.
Det var en hest med:
• smerte/sterkt ubegag
• stress
• lært forsvar
• nevrobiologisk overlevelsesmodus
Traktoren fungerte ikke fordi den «dominerte» han, men fordi den ikke trigget smerte eller tidligere traumer.
Ole; Jeg tenkte selvfølgelig at problemet lå i hjernen, alt ligger der det vet vi alle. Likevel jeg tenkte kun å finne et objekt som hingsten ikke ville våge å angripe.
