11/03/2016
Livet vårt fikk en brå og uventet vending da vi en kald dag i oktober bestemte oss for å få katt (noe som senere ble til katter). Karen hadde lyst på rotter, og Oline slengte seg på, fordi hun alltid har ønsket seg hund, og tenkte at hun kunne oppdra rottene til å bli hunder.
Desverre hadde ikke huseieren lyst på rotter i huset (noe vi skjønner, fordi rotter gnager på ledninger, noe som kan være brannfarlig, og brann gir varme, noe som kan føre til dehydrering, og det ønsker vi ikke). Vi diskuterte derfor litt med huseieren, og kom i fellesskap frem til at katt var en god idé.
Oline og Karen diskuterte litt mellom seg, og fant ut at en katt ikke var nok. Vi kunne ikke risikere at en av oss ble liggende alene om kveldene uten et katt i armkroken, derfor måtte vi ha to. Dagen etter dro vi til dyrebeskyttelsen for å se på herlighetene. Det var mange fine katter der, men to katter fanget oppmerksomheten vår.
Under en uke senere hadde vi to søte pusekatter, Kimi og Trulli. Det første vi tenkte var; kattene trenger nye navn. Kimi og Trulli ble til Kjellmar og Harald.
Harald var en tøffing, den eneste av kattene som turte å snuse litt på hendene våre. Kjellmar, derimot, var livredd, han syntes vi var noe av det skumleste han noen gang hadde sett, og de eneste gangene vi fikk klappe ham var når vi krøyp under sofaen der han lå og gjemte seg.
I dag har kattene blitt mer "katt", i hvert fall Harald! Harald elsker å slappe av og spise mat, og han skal ikke klappes lenge før han brummer mer enn en gammel lada. Kjellmar har blitt mer vill og gal, litt som Karen. Han elsker å bite folk i foten, i hvert fall hvis du har på ullsokker. Han stjeler strikker også, så vi har brukt mer penger på nye hårstrikker enn på kattemat.
Å ha katt er ikke bare en dans på roser. De er glade i å tømme ryggen, noe som er litt plagsomt når du har innekatter. Oline synes det er søtt at kattenes fordøyelsessystem fungerer, Karen synes det er ekkelt (derfor var det bra at Kjellmar bæsjet på Olines teppe, og ikke Karen sitt). Kattene er også glade i å spise menneskemat, så å ha mat fremme på kjøkkenbenken kan vi bare glemme hvis vi vil at Harald skal klare å gå de neste fem årene.
Selv om det å ha katt kan by på utfordringer, er det flest positive aspekter med å være katteforeldre. Vi trenger ikke vekkerklokke, fordi pusekattene mjauer så høyt at de vekker hele nabolaget (hvem trenger haner når de har katt?).
