Svanehjelpen Bergen

19/06/2026

I går fikk vi et annerledes – og ganske dramatisk – oppdrag.

En familie i Fyllingsdalen tok kontakt etter å ha oppdaget et helt lass med knoppsvaner på tomten sin. Faktisk en hel minibuss med svaner – hele ni stykker!
Svanefamilien hadde kommet på avveie og falt utfor en bratt fjellside. Utrolig nok hadde de blitt fanget mellom fjellveggen og gjerdet til en veranda. Der satt familien fra Ortuvannet bom fast, uten mulighet til å komme seg videre.

Øverst, inntil fjellsiden, befant mor, far og én av ungene seg.
De seks andre ungene hadde falt enda lenger ned og lå på en smal fjellhylle under rekkverket.
Situasjonen var svært risikabel. Dersom de hadde falt videre ned, kunne de blitt utilgjengelige for oss, og redningsaksjonen ville blitt langt mer komplisert.

Da vi ankom var vi spente på hvordan vi skulle løse oppdraget i praksis.
Ni svaner skulle sikres, og vi var bare to personer fra Svanehjelpen Bergen på stedet.
Når svaner skal fanges inn og sikres, er det viktig å arbeide raskt og effektivt for å unngå panikk og stress hos fuglene. Med ni svaner på et så krevende sted var det mye som kunne gått galt. Det man ikke ser så lett på bildene og videoene er at mellom rekkverk og hyllen som svanene oppholder seg på, er det en dypere nedgang og små fjellhyller. Å sikre store og tunge svaner uten noe stabilt å stå på innebærer en risiko for både oss og fuglene.

Heldigvis gikk redningsaksjonen svært bra. Selv om det til tider føltes som om det regnet svaner, og vi gjerne skulle hatt både flere armer og flere bein tilgjengelig, fikk vi kontroll på situasjonen.
Hele familien ble trygt sikret, fordelt på tre store transportbur og løftet inn i utrykningskjøretøyet vårt.

Familien som bodde i huset gjorde også en fantastisk innsats. De reagerte raskt, ba om hjelp med en gang og bidro både med bærehjelp og med å holde svaneungene underveis i aksjonen.
Etter en omfattende redningsøkt satte vi kursen mot Ortuvannet, der familien hører hjemme.
Vi vet at svanefamilien tidligere på dagen hadde vært i Stokkedalen og beitet på grøntområdene der. Vår teori er at de hadde planer om å ta turen videre mot Sælenvatnet, slik de også gjorde med ungene sine i fjor sommer.
Underveis må de imidlertid ha tatt en feil retning. I stedet for å bevege seg ned mot vannet gikk de oppover, inn i skogen, og endte til slutt ved fjellskrenten som de falt utfor.

Uten hjelp ville dette med stor sannsynlighet endt tragisk.
Ingen av svanene hadde noen realistisk mulighet til å komme seg ut av situasjonen på egen hånd.

Vel fremme ved Ortuvannet bar vi ut alle svanene og åpnet transportburene.
Én etter én vandret de samlet på rekke mot vannet.
Det var tydelig at de var lettet over å være hjemme igjen, og det var en fin avslutning på en krevende, men vellykket redningsaksjon.

Vi i Svanehjelpen Bergen har for tiden en Spleis-innsamling gående. Dersom du ønsker å støtte arbeidet vårt for svanene i Bergensområdet, setter både vi og fuglene stor pris på det.
Vi er en veldedig organisasjon som er helt avhengig av støtte fra publikum for å kunne gjennomføre slike redningsaksjoner.
Spleisen finner du her:

https://www.spleis.no/502521?s=c

18/06/2026

https://www.askoy24.no/nyheter/ny-type-seks-unger-og-redningsaksjon/222767

17/06/2026

Svanene i Strusshamn på Askøy.

Flere år på rad har et svanepar forsøkt å stifte familie i havna ved Strusshamn kirke.
Vi i SHB har hvert år vernet om dem i hekketiden med gjerder, informasjonsskilt og vakthold under arrangementer på stedet. Dessverre har ikke alle klart å holde den nødvendige avstanden. Noen har sluppet hundene sine helt ned til svanemor mens hun r***r, det har forekommet steinkasting mot henne på reiret, og det har blitt dumpet store mengder mat rett ved hekkeplassen.

År etter år har vi ventet og håpet på at eggene skulle klekke, men dessverre har det aldri skjedd. Vi begynte derfor å tro at hannen i paret var steril.

I år oppstod det plutselig en spennende situasjon.
Hunnen fant seg nemlig en ny make.
Spenningen steg igjen da hun la seg til for å ruge.
Hun er en særdeles god og dedikert mor som tar oppgaven med reir og egg på største alvor.

Og endelig – i år skjedde det! For bare noen dager siden klekket seks små nøster.

Hekkeplassen i Strusshamn ligger like ved en slags demning, hvor en del av sjøen er stengt inne av en steinmur.
Tidligere har vi hjulpet svaner ut av denne demningen når de ikke har klart å komme seg over på egen hånd.
Denne gangen var det dessverre de seks små ungene som havnet inne i demningen, og de var i stor fare. Nyklekkede og bittesmå blir svaneunger raskt et lett bytte for sultne rovdyr.
Vi vet også at det finnes mink i området, og minken er nådeløs i jakten på fugl.

Jens fra Svanehjelpen dro derfor ut til Strusshamn lørdag formiddag, og sammen med lokale hjelpere ble det bygget en bro fra demningen opp til murveggen.
Ungene tok broen i bruk, men gikk ikke helt opp på land.

Vi hadde flere hasteoppdrag denne dagen, så da vi var ferdige med å hjelpe andre svaner, reiste vi tilbake til Strusshamn på kvelden.
Vi hadde med oss kunstgress og skrumaskin for å dekke broen slik at ungene fikk bedre feste. Broen ble også gjort bredere og flyttet nærmere reiret.

Igjen brukte ungene broen som hvileplass, men de gikk fortsatt ikke helt opp på land.
Vi satt og fulgte familien i over to timer, og flere ganger var de bare centimetre unna å komme seg opp.

Til slutt ble situasjonen kritisk. Svanemor hoppet opp på land med to av ungene på ryggen, og svanefar var også kommet seg opp.
De fire siste ungene svømte panikkslagne tilbake i demningen og begynte å rope på foreldrene. Da tar det bare sekunder før måker, hegrer og andre rovdyr oppfatter at det finnes ubeskyttede fugleunger i nød.
Vi løp raskt bort med håv og fikk sikret de fire siste ungene.

Vel gjenforent med mor, far og søsken ble det igjen ro i flokken. Hele familien samlet seg i reiret for natten.
Da kunne vi i SHB endelig sette kursen hjemover og få oss litt etterlengtet søvn.

Neste morgen fikk vi tilsendt bilder av hele familien samlet i fjæra på riktig side av muren.
Senere samme dag dro vi nok en gang til Strusshamn og fant hele familien i stor harmoni, hvilende på et tykt og mykt teppe av tang i sola. Der lå de og koste seg – trygge, tilfredse og, viktigst av alt, samlet.

Nå håper vi at alle de seks små skal få vokse opp.
Vi vet at svært mange strusshamnere både er stolte av og glade for svanefamiliens etterlengtede familieforøkelse.
De siste dagene har det vært en jevn strøm av mennesker som ønsker å beundre og ta bilder av den lille familien.
Vi vil likevel minne alle om å holde god avstand til svanene og vise dem respekt.
Beundre dem på fuglenes premisser, slik at de får den roen de trenger i tiden som kommer.

Vi trenger nå din hjelp til å fortsette hjelpe, støtt og del spleisen vår som du finner her:

https://www.spleis.no/502521?s=c

16/06/2026

Vi blir ofte kontaktet av publikum som møter svaner med unger langs veien eller et godt stykke unna hekkeplassen eller vannet de holder til ved. Selv om det kan virke farlig når svanene ferdes i eller nær bilveien, er dette helt normal atferd for mange svanefamilier på denne tiden av året.

Svanene er rett og slett på oppdagelsesferd innenfor det de oppfatter som sitt eget territorium. Fordi de små ungene ennå ikke kan fly, må hele familien forflytte seg til fots, noe som ofte fører til en del vandring de første månedene. De er også stadig på jakt etter kløver, gress og annet grøntfôr som de er svært glade i.

Det er derfor ingen grunn til panikk dersom du ser svaner på gressområder langs veien. Dersom de befinner seg ute i selve kjørebanen, anbefaler vi følgende:

* Kjør rolig og vis hensyn.
* Hold god avstand og passér sakte og forsiktig når det er trygt å gjøre det.
* Unngå å stresse eller presse fuglene.

Er du til fots, kan du rolig og forsiktig lede svanene ut av veien eller lokke dem mot gresset med litt brød. Det er som regel nok å få familien ut av kjørebanen og over på et trygt grøntområde.

Ønsker du å gjøre en ekstra innsats, og du er helt sikker på at svanene hører til et bestemt vann i nærheten, kan du forsiktig lokke dem dit. Er du derimot usikker på hvor de hører hjemme, er det svært viktig at du ikke leder dem til nærmeste vann. Det kan nemlig være territoriet til et annet svanepar, noe som kan føre til alvorlige sammenstøt. I verste fall kan svaneungene bli skadet eller drept i slike konflikter.

Se gjerne denne flotte videoen av sangsvaner på tur:

https://www.facebook.com/share/r/1JTfmWimjv/?mibextid=wwXIfr

15/06/2026

Kjære fuglevenner ❤️

Svanehjelpen Bergen trenger deres støtte for å kunne fortsette å hjelpe.

Vi har det svært travelt nå og strekker oss, som alltid, langt for å hjelpe både enkeltindivider og svanefamilier over et stort geografisk område. Selv om vi bor og har mottaket vårt i Øygarden, rykker vi ofte ut til både Bergen, Askøy og Bjørnafjorden kommune. Støtt spleisen og del gjerne videre 🙏🏻🦢❤️

Pengene som samles inn går utelukkende til vern og hjelp av fugler

15/06/2026

Viktig melding angående Tveitevannet – Y895

Y895 pådro seg en skade i den ene foten i forbindelse med et av de mange sammenstøtene med P270/P211 den 14.06.

Svanehjelpen Bergen har personell i området som følger svanene tett. Per nå er det ingen grunn til å gripe inn, da familien til Y895 trenger at han fortsatt er til stede i vannet – selv om han har redusert funksjon på grunn av skaden.

Det er stor sannsynlighet for at Y895 har pådratt seg en strekk eller slagskade i foten. Vår vurdering er at dette vil lege seg av seg selv uten behov for innfanging eller veterinærundersøkelse. Vi observerer at han bruker foten noe når han svømmer og at han strekker på den, noe som gir grunn til å tro at foten ikke er brukket.

Selv om Y895 for øyeblikket vegrer seg for å gå på land, er dette heller ikke grunn til bekymring. Han har det best i vannet, hvor oppdriften gir god avlastning for den vonde foten og gjør det lettere for ham å hvile og bevege seg.

Dersom Y895 skulle bli fjernet fra Tveitevannet, vil maken PJ27 og ungene være langt mer utsatt for det inntrengende paret P211 og P270. Bare det at Y895 er til stede, virker avskrekkende og reduserer risikoen for nye angrep.

Vi håper nå at begge parene vil avstå fra videre konflikter til Y895 er restituert, og at de holder seg i hver sin del av vannet i en periode.

Skulle det mot formodning vise seg at Y895 trenger ytterligere hjelp eller veterinærbehandling, vil dette bli håndtert. Svanehjelpen Bergen følger situasjonen nøye og har daglig oppsyn med svanene.

14/06/2026

I går oppstod nok en dramatisk situasjon med svaner og forsøpling fra fiskeutstyr.

I Solheimsvannet hadde en av de små svaneungene fått snøre og krok festet i nebbet.
Vi rykket ut og fant hele familien på vannet. De var svært skeptiske og ville ikke engang komme nær nok til å la seg lokke med havregryn. Vi forstod derfor raskt at det ville bli utfordrende å hjelpe den lille, som tydelig var sterkt plaget av kroken.

Svaneungen svømte febrilsk rundt og ristet på hodet i et desperat forsøk på å bli kvitt det som satt fast. Den gjorde alt den kunne, men uten hjelp var det håpløst.

Etter en stund svømte svanemoren og ungene mot den andre siden av vannet, i retning reirplassen, og vi fulgte etter fra land.
Heldigvis kom hun nærmere oss på den andre siden, men de to små ungene holdt seg fortsatt ute på vannet og virket engstelige.
Anita lokket på moren, mens avdelingslederen forsiktig gikk ut i vannet fra siden.
Vi visste at vi sannsynligvis bare ville få én sjanse – og den måtte vi gripe.
Heldigvis lot svaneungen seg sikre i det ene øyeblikket den var mer opptatt av det som hang fast enn av oss.

Dermed kunne vi trygt undersøke den og fjerne snøret og kroken.
Kort tid etter kunne den lille gjenforenes med mor, far og søskenflokken.
Alt så heldigvis bra ut, men Anita dro likevel tilbake til Solheimsvannet senere på kvelden for å ta en ekstra sjekk og forsikre seg om at alt fortsatt var i orden med den lille.

Vi er glade for at vi nok en gang kunne hjelpe et dyr i nød som følge av menneskelig forsøpling. Samtidig håper vi at alle som fisker, tenker seg både én, to og tre ganger om før de forlater et område, og sørger for å ta med seg alt fiskeutstyr og annet avfall. Et etterlatt snøre eller en krok kan få alvorlige konsekvenser – og i verste fall koste et dyr livet.

HJELP OSS Å HJELPE FUGLENE
Kontonummer: 2280 52 24839
Vipps: 728686
Grasrotmottaker: Svanehjelpen
Org.nummer: 928 204 995

11/06/2026

Kan vi ta en prat om hvordan man IKKE skal oppføre seg rundt svaner i hekketiden?

Svanehjelpen Bergen har vært operativ i mange år, og hvert eneste år opplever vi hendelser som er fullstendig uakseptable. Til tross for alt holdningsarbeidet vi legger ned – og all tiden og pengene som brukes på å trykke opp plakater og henge dem opp ved aktuelle lokaliteter – er det dessverre noen som fortsatt nekter å lytte eller ta til seg kunnskap.

Folkens – skjerp dere.

Dette skal du IKKE gjøre rundt hekkende knoppsvaner:

1. IKKE kast mat til svaner på reir eller til svaner med små unger.

Svanene har all næringen de trenger i og rundt vannet de hekker ved. Ingen svaner trenger brød eller annen mat fra mennesker i sommersesongen. Det kan føles hyggelig for deg, men for svanene utgjør mating en direkte risiko.

Når mennesker kaster ut mat, oppstår det ofte kaotiske situasjoner der andre fugler samler seg. I dette kaoset kan de små svaneungene bli angrepet eller skadet. Samtidig blir foreldrene opptatt med maten i stedet for å følge med på og beskytte ungene sine. Det kan få alvorlige konsekvenser.

2. IKKE gå bort til fuglene, ta på dem eller løfte opp svaneunger.

Dette burde egentlig være en selvfølge. Hold god avstand og la dyrene være i fred.

Tenk deg hvordan du selv ville reagert hvis en fremmed kom bort og løftet barnet ditt opp fra barnevognen. Vis den samme respekten for dyrelivet.

3. Hold hunder LANGT unna hekkende svaner.

Svaner opplever hunder som en potensiell trussel. De blir stresset, redde og kan gå til angrep dersom de føler at de må forsvare seg selv eller ungene sine.

Du vet kanskje at hunden din er snill, men det vet ikke svanene. Hunder er rovdyr, og en konflikt kan føre til skader både på fuglene og på hunden din.

4. Ja, vi sier det igjen: IKKE MAT SVANER PÅ REIR, OG IKKE MAT SVANER SOM HAR SMÅ UNGER.

Dette innlegget er kanskje litt direkte, men når vi ser hva som faktisk skjer ute i naturen, er det vanskelig å formulere seg mildere.

Ta gjerne en titt på bildene som følger innlegget, og spør deg selv: Er dette greit – eller er det rett og slett ren idioti?

Til slutt vil vi rette en stor takk til alle dere som viser hensyn, holder avstand og lar være å mate svanene i den sårbare hekketiden. Mennesker med god naturforståelse og respekt for dyrelivet kan vi aldri få nok av.

Vær en ekte fuglevenn – vis hensyn.

🦢🦢🐥🐥🐥🐥🦢🦢

08/06/2026

Kjære følgere,

Vi ser oss nødt til å minne om at Svanehjelpen Bergen dessverre ikke har kapasitet til å håndtere andre arter enn svaner. Organisasjonen drives av kun en håndfull mennesker, som allerede er fullt opptatt med å hjelpe svaner – både gjennom rådgivning, oppfølging i felt, rehabilitering, drift av mottaket, utrykninger, mediehåndtering og arbeid på sosiale medier.

I tillegg har vi egne familier, dyr og jobber som også krever tid og oppmerksomhet. Sommeren er alltid vår travleste periode.

Vi blir daglig kontaktet av personer som har funnet andre fuglearter eller dyr i nød. Selv om vi gjerne skulle hjulpet alle, har vi dessverre ikke kapasitet til å dekke alle behov. Vi er Svanehjelpen, og den eneste organisasjonen i Vestland som spesialiserer seg på å hjelpe disse store og flotte fuglene. Tro oss – det mangler ikke på svaner som lider som følge av menneskelig påvirkning, og vi strekker oss svært langt for å hjelpe hver eneste en.

På Facebook finnes det flere andre organisasjoner som arbeider med byfugler og andre ville fugler i Vestland. Dersom saken gjelder andre fuglearter enn svaner, anbefaler vi at du tar kontakt med disse.

Vi vil samtidig minne om at alt arbeidet som gjøres for ville dyr og fugler i nød, utføres på frivillig basis. Vis respekt for dette, og møt de frivillige med forståelse og ydmykhet. I sommerhalvåret kan det tidvis være inntaksstopp eller svært stor pågang. Dette skyldes ikke mangel på vilje, men begrensede ressurser hos mennesker som gir av sin egen tid, sine krefter og sitt engasjement for å hjelpe.

Takk for forståelsen og støtten.

05/06/2026

L578

Denne uken mottok Svanehjelpen Bergen en rekke henvendelser om en syk eller skadet svane som stod i veibanen i Grimseidevegen. Svanen virket pjusk og ville bare sove, kunne publikum fortelle.

Vi vet at det holder til et hekkende svanepar med unger i området, og antok i første omgang at denne svanen kunne være en del av denne familien.
Samtidig tenkte vi at den kanskje bare var på land for å beite.
Vi vet nemlig at mange knoppsvaner vandrer et stykke bort fra vann og sjø på denne tiden av året for å spise kløver og andre grønne godsaker.
Vi ba derfor innmelderne om å lese av ringmerket og sende oss bilder og video av svanen, slik at vi lettere kunne vurdere om dette var en falsk alarm eller en fugl som faktisk trengte vår hjelp.
Vi fikk også avtalt med en person som bor i området at vedkommende skulle sjekke om svanen fortsatt stod langs veien litt senere på dagen.

Etter kort tid mottok vi flere e-poster og meldinger med bilder, ringnummer og beskrivelser.
Det kom frem at svanen allerede hadde stått i veibanen i flere timer. Da vi så hvilken svane det dreide seg om, bestemte vi oss for å kjøre fra Øygarden til Grimseide.
Denne svanen var ikke en del av hekkeparet slik vi først trodde, men tilhørte et annet par som holder til i Kviturspollen. Dette fikk oss til å mistenke at det kunne ha oppstått en slåsskamp mellom svanene. Ofte vil den tapende parten trekke opp på land og vandre langt unna seierherren for å holde trygg avstand, særlig dersom den er skadet eller ikke lenger har krefter til å kjempe.

Da vi ankom stedet, fant vi raskt ut at svanen trengte vår bistand. Den hadde blodige sår på nebbet og var svært svekket.
L578, som svanen heter, er en stor og normalt sterk hann, men lot seg denne gangen løfte uten motstand.

Først tok vi turen til Kviturspollen for å se om vi kunne finne maken hans. Der møtte vi imidlertid bare en umerket svane. L578 var ikke i form til en eventuell ny konfrontasjon, og siden vi ikke hadde kjennskap til eller historikk på den umerkede svanen, ønsket vi ikke å ta sjansen på å sette ham ut der denne kvelden.
Vi tok også turen innom Hjellestad kai for å lete etter maken, men heller ikke der var det noen svaner å se.

L578 fikk derfor bli med tilbake til mottaket vårt, hvor han fikk mat, drikke og muligheten til å hvile seg.
Det første døgnet lå svanefar stort sett og sov.
Han var tydelig utslitt etter strabasene. Det eneste han tok seg tid til, var å spise litt innimellom.

På dag to kviknet han merkbart til og begynte å oppføre seg slik vi forventer av en stor og sterk svanegutt. Han reiste seg, freste og bredte ut vingene når vi kom for å gjøre rent eller fylle på med mat og vann.
Da forstod vi at tiden var inne for at L578 skulle få komme hjem igjen.

Svanefar ble satt ut ved Hjellestad, og han virket svært fornøyd da han gikk ut av buret og svømte ut på sjøen.
Med vingene bredt ut og igjen kampklar, stor og sterk, håper vi at han finner damen sin – og ikke minst at de holder seg unna flere konfrontasjoner i tiden som kommer.