30/11/2025
Dette er et innlegg jeg har tenkt på og prøvd å skrive siden 20. november, og jeg sitter fortsatt med en klump i magen og tårer i øynene 💔
Først og fremst vil jeg takke for alle meldinger og varme tanker jeg har fått etter at jeg la ut et kort innlegg der jeg skrev at Molinka og Børre hadde blitt borte fra oss. Her kommer endelig et litt mer utfyllende innlegg.
Molinka, hvor skal jeg starte når jeg skal fortelle og beskrive hvilke hund du var. Du var en sjelehund, en hjertehund, en trekkhund, en lederhund, en turhund, en løshund, en sofahund, en alfa i flokken og en familehund. Du har vært med på utallige turer, både på snø og barmark. Du har dratt meg både langt, fort og sovet i teltet eller i køya på de andre turene 🥰
Vi valgte å pensjonere deg for 3 år siden da du slet litt med sykdom og vi hadde det perfekte hjem du skulle til. Hos Kristine og Lina bodde du dine siste år som verdens beste venn. Der fikk du virkelig all omsorg og kjærlighet du kunne spurt om og forlangt. Du sov i senga om natten, var på enda flere turer, og hadde det enkelt og greit som "plommen i egget". Du kunne virkelig ikke hatt en bedre pensjonisttilværelse enn det du fikk på Løten.
Som jeg har skrevet slet du litt med sykdom de siste årene dine, og det var også dette som tok deg på slutten.
Jeg er evig takknemlig for alt du lærte meg, og alt vi opplevde sammen de 7 først årene jeg hadde deg. Du også er ei frøken som aldri kan glemmes og som for alltid vil ha en egen plass i hjertet mitt.
Tusen takk til Kristine og Lina som ga alt av kjærlighet, omsorg, lek, turer og oppfølging ❤️
Så kommer jeg til Børre. Lille Børre-gutt som bare ble 11 uker gammel 😢
Jeg har hatt valper og kull rundt meg siden 2004, men heldigvis er dette noe jeg sjeldent trenger å oppleve, nettopp det å miste en liten valp som har hele livet foran seg.
Det skulle ikke bli sånn her. Du skulle bære kennelen videre, ikke bli borte fra oss så tidlig.
Vi fikk så all for knapp tid med deg, men vi lærte deg like vel godt å kjenne 💙
Du var en livlig gutt som alltid var klar for litt ekstra kos og kjærlighet. Du hadde sjeldent tid til å sitte på fanget, men fikk du styre selv var det ganske koselig like vel. Du hadde et glimt i øyet, og var en artig fyr. De gangene du var inne måtte vi passe på at Akaia, din søster, også hadde noe å tygge på, for hadde du fått bestemme hadde alt blitt samlet systematisk inn og passet på av deg. Du var leken og nysgjerrig, og ikke spesielt redd noe som helst.
Mot slutten på livet ditt fikk jeg en litt dårlig magefølelse da jeg syntes du begynte å oppføre deg litt rart i ganglaget. Vi bestemte oss for å oppsøke veterinær og finne ut hva dette kunne være.
Der fikk vi den verst tenkelige beskjeden. Du hadde en skade i ryggen som ville blitt verre og smertefull med alderen, ettersom du skulle vokst deg til en stor gutt. Da var dessverre avgjørelsen "enkel". Med tunge hjertet dro vi hjem uten deg.
Molinka og Børre- to liv vi gjerne skulle hatt med oss mye lenger 💔❤️
